Bernt Ola kommer fra Vallset på Hedmark som har gjort mye for Bernt Ola. Det skal vi være glade for.
For noen år siden arrangerte Operaklubben tur til Hamar hvor siktemålet var å få med seg en dag i Flagstad-festivalen. På en av byens puber, Gregers, ble det fremført en særdeles lokal versjon av Flaggermusen. Initiativtaker, regissør, en av sangerne og alt mulig annet var nemlig Bernt Ola. Det var vårt første møte med ham. Og det har vi aldri glemt! Ustyrtelig morsomt og en flaggermus med røtter på Hedmarken! Utrolig gøy! Operetten Flaggermusen ble aldri den samme igjen. «Gregers»-versjonen dukker opp i minnet igjen og igjen.
De to siste årene av utdanningen på musikkhøgskolen valgte Bernt Ola å spesialisere seg i Opera. Dette gjorde han ved Kunsthøgskolen i Oslo og videre ved Operaakademiet i København. Det skal vi være glade for. Heldigvis for oss og det norske operamiljøet.
I sitt tredje år på Opera-akademiet i København fikkk Bernt Ola sin debut ved Den Norske Opera & Ballett som Papageno i Alexander Mørk Eidems kritikerroste Tryllefløyte. Vi som var heldige og fikk kapret en billett til denne forestillingen, kommer aldri til å glemme den. Knallsuksess! Kjempemorsomt! Og sterk støtte fra publikum hvor mange tydeligvis kom fra hjembygda. Du snakker om å spille på hjemmebane! En stor opplevelse også for oss som ikke er fra Vallset eller Hedmark.
Papageno er en rolle som ligger Volungholen nær og han fikk første gang innstudert den ved Det Kongelige Teaters 10 års jubileumsforestilling i København, deretter i Mørk Eidems versjon og fremfører den nå i den legendariske Belgiske Regissør, Wouter van Looys versjon ved Luzern Stadttheater. Men så har Vallset som her fremstår som Kulturbygda (selveste!) også gitt ham et glimrende utgangspunkt for å studere opera.
Med et blomstrende kulturliv over hele Hedmarken er nok juvelen Stange kommune og Vallset. I hvert fall hvis du spør Bernt Ola. Han er oppvokst med korpsmusikk og amatørteater i Kvennstugua og han legger ikke skjul på hvor stolt han er av hjemkommunen, Stange.
Men før Tryllefløyten i Luzern, sang han i Rigoletto av Verdi, i rollen som Marullo. Det ble en helt spesiell forestilling som han vil huske. Rigoletto ble spilt i et gammelt industrilokale, og der ble det liv! Det var slutt etter 17 forestillinger. For Bernt Ola litt vemodig men også godt å få det overstått. Ikke lenge etter er det premiere på Tryllefløyten. Full fokus på Papagena… eh… Papageno.
Noe av det han synes er mest spennende er menneskene han møter på og av scenen. Det var kanskje hans beste minne fra debuten i Oslo også, de fantastiske kollegaene og den fine hjelpen fra hele huset. Det var jo en ganske ”stressa” situasjon selv om han aldri var redd, gledet han seg sinnsykt til forestillingen da han visste at hele ”apparatet” i Bjørvika var på hans side. Vi i Operaklubben vil bare si at det var synd han ikke fikk flere forestillinger.
Også gjennom hele prøvetiden var samarbeidet og de fine kollegaene en vinner hos ham. Selv om han ikke har arbeidet der mye føler han en slags ”hjem”-følelse med huset i Oslo.
Idag er det også menneskene han treffer som gir ham ny motivasjon og noe som er viktig for ham, utfordringer. Han sier han utvikler seg desidert mest når han oppholder seg utenfor komfortsonen. Han forsøker å ikke gro fast i rutiner men å finne nye innfallsvinkler. Spesielt til innstudering og scenisk arbeid. Han vil aldri si Nei på scenen og setter ”karakterinterpretasjonen” i forsetet for rolleinnstuderingen. Han liker litteratur og leser mye om oppsetninger og roller og prøver å inkubere dette i rollearbeidet.
Han håper på å få spille Papageno så lenge som mulig, da det er en rolle med så mange spennende lag og undertoner. Han liker at temperamentet kan skifte og at medspillerne også kan ha en spenning i å vente på hva som kommer.
Text skrevet av Operaklubben Oslo
