Lisa Knatterud Wold – Viktig og motiverende arbeid
Skrevet av Natalie Ehrensberg
Lisa Knatterud Wold jobber i hele verden, bor litt i Norge og litt i Sveits. Et uvanlig liv. Hun forteller Binders, hva hun holder på med.
Lisa, hva er det egentlig du jobber med?
Lisa: Jeg er ansatt i en avdeling i Leger uten grenser som jobber med arbeidsvilkårene til lokalt ansatte i alle prosjektland. Leger uten grenser sitt kontor i Norge koordinerer dette arbeidet i alle Leger uten grensers prosjektland. Jeg reiser til forskjellige prosjektland for å få oversikt over lokal økonomisk kontekst og arbeidsmiljølovgiving og innhenter informasjon fra andre humanitære organisasjoner om hvilke arbeidsvilkår og lønninger de tilbyr til sine lokalt ansatte, for å sammenligne med det vi tilbyr.
Det høres litt tørt ut?
Lisa: Jeg gjør også intervjuer med lokale sykehus og lokale organisasjoner. Det er viktig for Leger uten grenser ønsker å være en ansvarlig arbeidsgiver og det er dermed nødvendig å ha oppdatert informasjon om hvert enkelt prosjektland, for å sørge for at de lokalt ansatte får gode og riktige arbeidsvilkår. De fleste prosjektene til Leger uten grenser ansetter flere hundre ansatte i ulike stillinger; alt fra sjåfør, vakt, regnskapsmedarbeidere, sykepleiere og leger, til renholdsarbeidere. Jeg er i tillegg internasjonal valgobservatør sendt ut fra NORDEM, Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter, og er på korttidsoppdrag for å observere valg for OSSE eller EU.
Hva slags utdannelse må man ha for en slik jobb?
Lisa: Jeg har studert sosiologi og geografi og har en master i utviklingsgeografi med fordypning i miljø, ressurser og utvikling, Jeg jobbet tre måneder med feltarbeid i Zambia under masteroppgaven. Du har en krevende jobb, der du reiser mye og bor i land i vanskelige situasjoner.
Hvorfor valgte du denne jobben?
Lisa: Jeg jobbet tidligere flere år med forvaltningsrevisjon i Riksrevisjonen, som også var veldig interessant og lærerikt, men jeg ønsket å prøve å jobbe i humanitær sektor, og spesielt i Leger uten grenser som jeg hadde et veldig godt inntrykk av som en seriøs og målrettet aktør. Jeg er ofte 6-8 uker i felt om gangen og det er tid nok til at jeg får anledning til å både lære litt om hvert enkelt land, lære om Leger uten grenser sitt arbeid og å bli kjent med mange både lokalt og internasjonalt ansatte. Jeg synes arbeidet til Leger uten grenser er veldig viktig og motiverende og jeg trives veldig godt i organisasjonen.
Av og til er du i Sveits. Hva slags forbindelse har du til Sveits?
Lisa: Samboeren min Christian Hokstad Pedersen jobber som Group Controller i XXL Sport og Villmark, som åpnet et lite kontor i 2013 i Root. Det er for tiden fem nordmenn som er ansatt ved kontoret, som er lokalisert på D4 i Root. Christian flyttet til Luzern sommeren 2015 og jeg er her så ofte jeg kan når jeg ikke er på jobbtur, her trives vi veldig godt.
Og hvor er du når er på jobb?
Lisa: Jeg har jobbet i Jordan, Bangladesh, India, Tajikistan, Usbekistan, Ukraina, Armenia og Nigeria.
Hvor farlig er det? Er redsel et viktig tema?
Lisa: Leger uten grenser er svært opptatt av sikkerhet og har til enhver tid en sikkerhetsansvarlig ved hvert kontor som skal vurdere risiko og briefe de ansatte om sikkerhetsrutiner og planer. Dette kan være regler angående hvor man kan oppholde seg, hvilke plasser man skal unngå, når man må være hjemme på kvelden og regler for å rapportere om hvor man er. Det er viktig å være komfortabel med det oppdraget og landet man skal reise til på forhånd og man skal ha anledning til å sette seg inn i kontekst og sikkerhetsrutiner på forhånd. I noen prosjektland er det såklart høyere risiko enn andre, men jeg har ikke selv opplevd noe jeg har vært ukomfortabel med eller redd for.
Hvordan greier du å koble av når du er ute i feltet?
Lisa: I felt bor jeg ofte i leilighet sammen med noen av de andre internasjonalt ansatte. Da lager vi ofte mat sammen, prater mye, ser på film og trener. Hvis vi har anledning til det, går vi gjerne turer ute og utforsker lokalmiljøet. Da jeg var i Tajikistan hadde vi mulighet til å reise på dagstur i helgene, og jeg var på skitur i fantastiske fjell sammen med en gjeng sveitsere som også jobbet i hovedstaden Dusjanbe. Jeg holder meg også oppdatert på hva som skjer hjemme og leser norske nettaviser for å koble av…
