7 raske med Tomm Wiik

Hvem er  Tomm?
Jeg er født i Bergen, oppvokst i Tromsø, og etter mange år på Østlandet, bor jeg i Rothenburg utenfor Luzern sammen med min kone. Vi har to barn som studerer i Norge. Jeg er også medeier i familieselskapet i Tromsø, noe som holder meg tett knyttet til Nord-Norge. Ellers har jeg en variert bakgrunn, fra lydteknikk i film og TV, via logistikk og ledelse, til dagens rolle som rådgiver for flere sveitsiske oppstartsbedrifter. Fellesnevneren har alltid vært nysgjerrighet, interesse for mennesker og det å skape noe sammen.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?
Når barna hadde flyttet hjemmefra, var tiden inne for å realisere en plan vi lenge hadde hatt, å bo noen år utenfor Norge. Sveits kom på listen av flere grunner, blant annet situasjonen hjemme, men også fordi landet virket som et godt utgangspunkt for både liv og arbeid. Etter en kort visitt falt vi for Luzern, både på grunn av naturen og byens plassering. Herfra er det enkelt å utforske resten av Europa, og vi følte oss midt i smørøyet. Samtidig fant vi et inspirerende miljø for innovasjon og entreprenørskap.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?
Jeg jobber som rådgiver og medeier i flere start-ups med fokus på bærekraft og teknologi. Med bakgrunn fra logistikk, eller kanskje mer presist som problemløser, trives jeg best når jeg får bidra til å finne gode løsninger og den beste veien frem til målet. Jeg er nysgjerrig av natur og liker å hjelpe folk med å se muligheter og nå målene sine. Jeg er heller ikke redd for å gå inn i nye fagfelt. Tvert imot, jeg lærer gjerne noe nytt og setter meg raskt inn i ulike bransjer.

Et prosjekt jeg er spesielt engasjert i nå, er utviklingen av et verktøy som hjelper bønder med å ta i bruk vertikalt landbruk til helårsproduksjon på en mer bærekraftig måte. Jeg er også involvert i Arctic FjordSalad, et initiativ som dyrker fersk tang fra Svalbard i kontrollerte anlegg på land her i Sveits. Målet er å bringe smaken av norske fjorder ut i verden.

Hva provoserer deg?
Kortsiktighet, særlig når det gjelder politikk, næringsliv eller miljø. Jeg reagerer også sterkt på alle former for ytterliggående holdninger, enten de er politiske eller religiøse.

Det provoserer meg når folk ikke lytter, eller når de ikke prøver å forstå andres syn. Det samme gjelder når man setter seg selv eller andre i trange båser. Media bidrar til et forenklet bilde av verden. Den er sjelden bare svart eller hvit. Noe som fører til at pendelen har en tendens til å svinge forbi det fornuftige til det mer ekstreme. Det finnes et rikt fargespekter og mange nyanser som ikke må oversees.

Hva gjør du om ti år?
Kanskje det vanskeligste spørsmålet å svare på. For mindre enn tre år siden visste jeg ikke at jeg skulle flytte til Sveits. Jeg håper at jeg om ti år fortsatt er nysgjerrig og engasjert, og at jeg får jobbe med prosjekter som betyr noe, både for mennesker og miljø. Kanskje har jeg vært med å bygge flere selskaper som gjør en forskjell, og samtidig har funnet en god balanse mellom arbeid, familie og natur, enten det er i Sveits, Norge eller et helt annet sted…

Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?
Det er mange likheter mellom folk i de to landene, særlig deres sterke tilknytning til naturen. Sveits er mer konservativt sammenlignet med det mer liberale Norge. Dette gir både fordeler og ulemper på hver sin måte, noe jeg synes er veldig interessant å observere. Ingen av landene er Utopia, men begge er blant de beste stedene i verden å bo. Etter bare to år i Sveits har jeg nok heller ikke sett alle skyggesidene. Likevel opplever jeg at holdninger til samfunnsansvar og deltakelse står sterkere her enn i Norge, hvor fokus ofte ligger mer på individuelle rettigheter og forventningen om at staten skal ta seg av alt fra vugge til grav.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor
Hvis jeg kunne endre én ting i verden, ville det ikke vært verden selv, men hvordan mennesker forholder seg til den. Jeg tror at om flere virkelig lærte å forstå seg selv, å skille mellom det vi kan kontrollere og det vi ikke kan, ville mye falle på plass. Det er med holdningene våre at de største endringene begynner.