Vegard Knudsen – Elsker konkurranse

Binders’n møter Vegard Knudsen for et kort intervju i Lausanne:

Kan du fortelle litt om deg selv, hvem er du?

Vegard: Jeg er aktiv Oslo gutt på 35 år som har vært i Sveits nå i 4 år. Oppveksten i Oslo var veldig moro, og jeg vokste opp på Ris/Slemdal hvor man har kun 10 minutter opp til Tryvann Vinterpark som mange vil si var min beste venn. 30 timer ble lagt igjen hver uke om vinteren der oppe, og videre så reiste jeg på konkurranser hver weekend hele vinteren.

Som 15 åring flyttet jeg hjemmefra til Hovden i Setesdal for å kombinere skole med 100% satsing på og bli en av de beste alpinistene i verden.

Jøsses, det hørtes spennende ut, var du langt unna toppen?

Vegard: Ja, jeg vil si jeg var langt unna toppen hvis man ser på de aller beste i verden. Man trenger gjerne flere år for å komme helt frem til å vinne verdenscuprenn om man i det hele tatt klarer å være 1% av de som slår igjennom. Jeg er tilnærmet like gammel som Aksel L. Svindal og konkurrerte mye med ham i tenårene og vil si jeg hadde en god del renn der jeg slo ham, før han ble forrykende god og hadde sitt gjennombrudd. Men for meg så har denne oppveksten gitt så utrolig mye, man trener og trener massive mengder, og disse rutinene, målsetningene og fokuset man må ha gir en masse fine egenskaper med inn i studielivet og voksenlivet.

Har du noen resultater å skryte av?

Vegard: Eeeeh, vel, ja jeg har vært Nr. 2 i junior NM i utfor 99 & slalom 01 .  1. plass i NM windsurfing freestyle 09 & 1. plass i Norgescup freestyle windsurf og 3. plass i NM wave windsurfing 2013.

Har du bodd andre steder i utlandet annet enn Sveits?

Vegard (trekker på smilebåndet og forteller med stor entusiasme om et 3 år student opphold i Perth, Western Australia): He-he, ja takk for det spørsmålet. Rett etter jeg la alpinskiene på hylla så jeg en fantastisk mulighet. Lånekassen på den tiden gav gode stønader til å studere i Australia, og i om at jeg hadde lagt bak meg 180 dager på ski hvert år byttet jeg ut det med 200 vind & soldager i året. I Perth så kunne man fokusere på studier som første prioritering og holde treningsformen på ettermiddagene. Det var nettopp her jeg fant ut at jeg kunne bruke mye av idretts- bakgrunnen min til å lære windsurfing, husk at det blåser hver dag i Perth fra oktober – april. Og dette er blitt en stor lidenskap for meg i senere tid.

Du tok Bachelor i Public Relation & Marketing?

Vegard: Ja stemmer, jeg studerte PR & marketing; det var utrolig morro. Jeg har alltid vært engasjert i produkter, tjenester og hvordan man kombinerer dette sammen i forhold til kommunikasjon. Alt vi gjør hver dag er jo kommunikasjon i form av tegn og utrykk. For å fenge andre rundt deg, så er det nettopp kommunikasjonen man bruker, og lære mer om hvordan selskaper utfører sine PR & markedsførings strategier er moro.

Etter så mange år med konkurranser i barndommen, konkurrerte du også i windsurfing?

Vegard: Skulle ønsker jeg kunne svare nei her, men etter noen år i Australia ble jeg med på noen lokale konkurranser for morroskyld, og når jeg kom tilbake til Norge ble jeg Norgesmester i freestyle windsurfing & en 3. plass i wave (altså bølgeridning). Jeg elsker konkurranse, og man har det så moro i konkurranse-miljøer dette er positivt å være en del av. Det å bli bedre gir masse drivkraft.

Hvorfor bor du i Sveits da, kjærligheten?

Vegard: Ja helt riktig, min spanske kone som jeg traff i Norge fikk jobb i Sveits, og jeg tok sjansen og ble med henne på veien. Og det er jo så fint her så man kan ikke klage mye på å bo her, sett bort i fra at det ikke blåser så mye… Men man finner masse vind i Frankrike.

Jobber du her i Sveits, og med hva?

Vegard: Ja, jeg har jobbet 2 år i kanton Zug innenfor reisebransjen. Nå er jeg direktør for markedsføring og salg i et Norsk produksjons selskap for plastikk korker. Vi har en patentert sports kork til vannflasker, som vi pusher rundt i verden og det er veldig spennende. Min rolle er å skape mer promotering & øke salget igjennom våre salgskanaler samt direkte møtevirksomhet rundt om i verden. Ellers bor jeg i Rolle (Rock ‘n Rolle), og trives kjempegodt her i Sveits.

Idrett vs jobb, hvordan opplevde du det den forandringen?

Vegard: Takk for spørsmålet, det er jo en ganske stor omstilling akkurat det, men igjennom studietiden så har man mange år til å være dedikert og konsentrert som er en myk oppvarming til arbeidslivet. For min del så har det vært til god hjelp i arbeidslivet å ha en topp-idretts bakgrunn. Dette i form av drivkraft, motivasjon og hele tiden kjempe for å beholde en slags vinnerskalle. Som barn/ungdom i idrett lærte jeg at ved å terpe mye på det man trener på, så blir man dyktig, og dette er det samme i arbeidslivet. Det du fokuserer og gjentar ofte blir man en mester i, og drivkraften av å skape et godt arbeidsteam gjør at en kan finne en pilar å strekke seg etter, så blir teamet til slutt dynamitt såfremt man finner navigasjonspilaren i selskaps-strategien. Så for å avslutte så er det helt fantastisk her i Sveits, fin kombinasjon mellom jobb, familie og fritid. Innsjøene er jo også fantastiske så vi er veldig heldige som kan bo her!

Les flere artikler i Binder’n

En norsk ultraløper med adresse i Sveits

Fra www.runnersworld.no
Ultraløping er i vinden som aldri før og dette er en gren innen løping som nå er kommet for å bli. Både nasjonalt og internasjonalt er det svært høy kvalitet på det som leveres innen ultraløping, både for kvinner og menn. Og det er stadig flere som tar steget fra maraton og opp til ultra. Jan Halvorsrød er en nordmann som er bosatt i Sveits og der har han snart bodd i 20 år. Han løp sitt første maraton i 2010 og sitt aller første ultraløp i 2012. Nylig fullførte han det tøffe løpet Swissalpine K78 og jeg har tatt en prat med Jan for å bli litt bedre kjent med han.

 

Du har nylig gjennomført Swissalpine og det er en sterk prestasjon. Fortell litt om løpet og hvordan dette gikk?

Jeg løp Swissalpine K78 for tredje året på rad den siste lørdagen i juli. Løpet ble i år arrangert for 30. gang, noe som betyr at det er vel etablert både for sveitsere og utlendinger. Jonas Buud har med sine 8 seiere på rad sikkert gjort sitt til at løpet er svært populært blant svensker, men det er også en stor delegasjon dansker her nede hvert år.

Det løpes i forskjellige kategorier og distanser, med to forskjellige maratonløp, en 30 kilometer og en halvmaraton. De fleste løpene starter og ender i Davos og inneholder ulike løyper i de omkringliggende områdene. Den lengste strekningen (K78) inneholder to stigninger opp til henholdsvis 2500 og 2700 meter, så det er en god blanding av både høyde og underlag. Man løper både på asfalt, sti, grus og alpint terreng, som betyr mye sten, over småbekker og gjennom enkelte partier med snø.

I Biel, som ligger på grensen mellom det tysk- og franskspråklige Sveits, har man arrangert et 100 kilometers løp i over 50 år, og Biel i 2012 ble lansert som mitt første ultramål. Også her slet jeg meg i mål med store smerter, men selvfølgelig med en utrolig tilfredsstillelse etter å ha nådd målet.

Jeg løper langt for å overvinne mine egne begrensninger, både mentalt og kroppslig, men mest for å ha opplevelser. Jeg stortrives ute i naturen og løper mye heller i skogen enn på vei. Det å delta i løp gir meg også muligheten til å reise til nye steder og treffe mennesker jeg ellers ikke ville ha omgått gjennom jobben. Det er med andre ord flere grunner til at jeg liker å løpe langt.

Du bor i Zurich og har gode treningsmuligheter. Hvilke områder rundt byen og utenfor liker du å løpe i?

Når jeg går ut kan jeg enten løpe oppover eller nedover, men finner flate partier for eksempel rundt Zürichsjøen. Fra jobben har jeg ca 15 minutter før jeg kommer meg til Uetliberg, som er det høyeste punktet på knappt 800 moh rundt byen. Her løper jeg som regel opp en til to ganger i uken. Dessuten liker jeg å løpe langs åskammene på begge sider av sjøen, siden det gir meg både skog, høydemeter og muligheten til å finne et tog tilbake dersom jeg løper fra A til B og ikke en rundløype…

Les hele artikkelen på www.runnersworld.no