7 raske: Jon Ola Sand

/in , /by

Foto:    Fredrik Arff, NRK

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er :  Jon Ola Sand

  • Han er en norsk TV produsent fra Oslo med lang farststid fra NRK (og noen år I TV 2) som nå bor og jobber I Genève. Det har han gjort de siste syv årene.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

  • Jeg jobber for EBU, The European Broadcasting Union som er en organisasjon eiet av 73 public service kringkastere I 56 land. Det er kringkastere som bl.a. NRK, SVT, SRG/SSR og BBC.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?

  • Jeg har tittelen Head of Live Events og er sammen med et dyktig, internasjonalt EBU team ansvarlig for bl.a. Eurovision Song Contest som i år samler 43 land til musikalsk konkurranse og fest i Lisboa 8, 10 og 12 mai. I tillegg ligger det flere andre co-produksjoner under mitt ansvar, som Junior Eurovision Song Contest, Eurovision Young Musicians og Eurovision Young Dancers.

Foto: Wikipedia

Hva provoserer deg ?

  • Intoleranse og holdninger som bidrar til å svekke menneskers verdi. Jeg ser en polarisert debatt i Norge og mange andre land som ikke bare gjør meg provosert, men også ganske fortvilet.

Hva gjør du om ti år ?

  • Jeg håper jeg er frisk og aktiv og gjør noe fint og utfordrene hver dag.

Foto: privat

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • Fred på jord. Kan man egentlig ønske seg noe bedre? Da kunne vi i felleskap brukt tiden på utfordringer som menneskerettigheter, fattigdom, miljø og helse. Kommer vi ikke å mål der har vi ingen lystig framtid.

Tre ord som beskriver Sveits, sett fra ditt ståsted

  • Rent, pent og ordentlig.

Foto: privat

Tusen takk,   Jon Ola Sand !

7 raske med avtroppende ambassadør Thomas Hauff

/in , /by

Hvem er Thomas Hauff?

En Porsgrunnsgutt som i lys av farssidens sjømannstradisjoner (den første på mannssiden som ikke har gått til sjøs siden 1700 tallet!), har valgt å komme seg ut i verden på sin egen måte.  Etter handelshøyskolen i Bergen gikk turen til Italia og USA og studier i Statsvitenskap. Her ble interessen for internasjonalt arbeid vekt og etter mastergrad i faget International Affairs var veien kort til UD og diplomatiet.

Den diplomatiske reisen begynte i Iran 1979, etterfulgt av destinasjonene: Copenhagen, Brüssel, Stockholm, Signapor, Kairo, Hamburg og nå til sist Sveits/Liechtenstein og Vatikanet.

Gift med Marianne og far til to barn, en sønn en datter.

Hva provoserer deg?

Urettferdighet og uhøflighet

Hva gjør du om ti år?

Da er jeg reisende pensjonist, regelmessig i Sveits på vinterferie.

Hva opplever du som den største forskjellen på Sveits og Norge? 

Sveits ligger i hjertet av Europa og er preget av det. Det er et land som er preget av multikulturell innflytelse, flere språk og tradisjoner som lever og har levd sammen over lang tid.  Sveits har en annen konstitusjon med det direkte demokratiet – det fasinerer. Sveits er et land uten tilgang til havet, men med en unik sentralitet i Europa – det fører til et behov for å bevare egen identitet samtidig som åpenhet.

Norge ligger i utkanten av Europa og har havet som nærmeste nabo, man må reise ut av Norge for å oppsøke andre kulturer. Vi er preget av utferdstrang.

Likheter: De to vakreste land i verden. Ingen skal fortelle oss hva vi skal tro og mene. To land som det går godt for og preget av velstand, og hvor det er trygt å leve.

Hvis du kunne endre en ting her i verden-hva ville det være og hvorfor?

Diskriminering og undertrykkelse.

Hva har gjort mest inntrykk på deg i Sveits? Hva har vært din største utfordring?

Styresettet og det direkte demokratiet. Sveitsertysk er en stor utfordring!

Hva vil du savne mest ved Sveits?

Naturen og nærheten til skisteder/vandresteder. Utmerket ost og vin i et utrolig mangfold og utvalg.

Hva var dit første møte med Norgesklubben Sveits (NKS)?

Julebordet 2013.

(Thomas har vært en begavet taler ved julebord og 17.mai festmiddager, han har deltatt på Skreiaften og vært vår fantastiske gjestgiver for generalforsamlingen. Thomas er en åpen, imøtekommende og alltid velvillig støttespiller for NKS. Hans lune humor og gode smil og evne til å lytte-ærlige interesse og nysgjerrighet vil vi savne sterkt.)

Har du et godt råd til din etterfølger/NKS?

Behold Alice!! Nyt Sveits og alt dette lille (geografisk) landet har å by på!

Hvilke egenskaper trenger en god diplomat?

Sosiale ferdigheter. Grunnleggende forståelse for hvordan samfunnet er skrudd sammen. Forståelse for viktigheten av å fremme kultur og næringsliv, -begge faktorer er av stor viktighet! Konsulære oppgaver og interesse for disse skal heller ikke undervurderes.

Hva er ambassadens viktigste oppgave?

De konsulære tjenestene vi yter til nordmenn. Opprettholde en nær kontakt mellom statene. Være vert ved offisielle besøk/møter. Rapportere til Norge om Sveits og EU, Brexit og migrasjon. Fremme norsk kultur og næringsliv.

To viktige arrangementer i løpet av året er WEF i Davos og Swiss-Nordic Bio Business i Zürich

Hva var guttedrømmen din?

Å bli sjømann som faren min.

Drømmereisemål?

Lære Europa bedre å kjenne i all sin mangfoldighet.

 

Hjertelig takk til ambassadør Thomas Hauff og lykke til på neste reise-du vil være savnet, men er hjertelig velkommen til oss her i Sveits og NKS!!

Beate Normann

(foto: Pablo Gianinazzi)

7 raske: Christian Wallumrød Ensemble

/in , /by

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er : Christian Wallumrød Ensemble?

  • Christian Wallumrød Ensemble (CWE) ble startet i 2001, har gitt ut tilsammen 6 plater (på ECM Records og Hubro Music) og spilt konserter i Norge, Europa, USA, Canada og Japan. Ensemblet arbeider i hovedsak med Wallumrøds musikk, og har hatt ulike besetninger oppigjennom årene (bl.a den sveitsiske barokkharpisten Giovanna Pessi, som var med i CWE i perioden 2005 til 2010). Siden 2011 har besetningen vært følgende: Christian Wallumrød – piano/harmonium, Eivind Lønning – trompet, Espen Reinertsen – saxofon, Tove Törngren – cello, Per Oddvar Johansen – trommer/vibrafon. CWE mottok Spellemannspris (samtid) i 2014 for platen Outstairs

I hvilken forbindelse er dere i Sveits?

  • Denne gangen er vi i Sveits for å spille på A.M.R Jazz Festival i Genève. CWE har spilt flere ganger i Sveits, og tre av platene til ensemblet er også innspilt i Sveitsisk Radio’s studioer i Zürich og Lugano. I 2007 gjorde vi også en dobbelturné med en rekke sveitsiske musikere, bl.a. Nik Bärtsch og hans band Mobile.

Foto: B.L.

Kan du fortelle leserne våre om deres jobb ?

  • Alle de fem medlemmene i ensemblet er musikere og komponister. Vi lager og spiller vår egen musikk, og av og til andres musikk.

Hva provoserer dere?

  • Jeg kan bare svare for meg selv.. men jeg blir alltid provosert av folk som tar seg til rette på andres bekostning.

Hva gjør dere om ti år ?

  • Jeg håper og regner med at vi fremdeles lager og spiller musikk som betyr noe for oss.

Foto: B.L.

Hvis dere kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • Igjen, jeg kan kun svare for meg selv.. En velfungerende fordeling av matressursene i verden. Det er nok mat til alle, men for mange faktorer som virker uheldig sammen, slik at ikke alle får.

Tre ord som beskriver Sveits?

  • Det blir tre ord som jeg assosierer med landet og mine møter med sveitsere: natur, språkmektighet, ordenssans;)

 

Foto: B.L.

Tusen takk  til Christian Wallumrød for at han ville dele litt av sin hverdag med Norgesklubbens lesere!

7 raske: Alexandra Solheim

/in , /by

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er : Alexandra Solheim?

  • Jeg er en filosofistudent og holder på med masteravhandlingen om Michel Foucault og menneskerettigheter. Med interesse for kunst og kultur, går mye av fritiden min på å utforske kunstmuseer, gallerier og forestillinger. Det er vel i Norgesklubben jeg kan skryte av at jeg har brodert min egen bunad, og ellers liker jeg å gjøre kreative ting på fritiden. Forøvrig går jeg fjellturer, og jeg gleder meg til å gå turer i Alpene så snart snøen smelter.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

  • Nå er jeg praktikant for FN-delegasjonen i Genève. Ettersom filosofi er et såpass teoretisk fag, er det lurt å ha praktiske erfaringer. Man kan vel si jeg er i Genève for å lære hva det vil si å jobbe i utenrikstjenesten.

Foto: Alexadra Solheim

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?

  • Praktikantenes arbeidsoppgaver er blant annet å rapportere fra forskjellige møter, ha ansvar for publisering på sosiale medier og skrive nettsaker.  En stor utfordring i starten var å pugge alle forkortelsene som blir brukt. En annen utfordring er å oversette engelske uttrykk og offisielle titler til norsk. Heldigvis deler praktikantene kontor, så vi har hverandre å støtte oss til. Det er høyt tempo og mye å gjøre, samtidig som vi får god oppfølging. Arbeidsområdet mitt er humanitære spørsmål, med fokus på flyktninger og migrasjon. Det er spennende å ta del i internasjonale forhandlinger og utformingen av Den globale flyktningplattformen, som er på agendaen denne våren.

Hva provoserer deg ?

  • Hykleri, lite vilje til å minske klimaendringene, menneskerettighetsbrudd, usjenerøse eller frekke mennesker eller når noen sniker i køen. Det er i det hele tatt mye som provoserer meg.

Hva gjør du om ti år ?

  • Jeg har nok ikke en detaljert plan for de neste ti årene. Jeg ønsker å være åpen for nye muligheter og impulser. Det eneste jeg krever at det er en jobb jeg brenner for og som motiverer meg.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • For å unngå å høres ut som en deltaker på en skjønnhetskonkurranse, skal jeg ikke si fattigdom. Plastforsøpling og psykiske lidelser som forekommer hyppig i vestlige land er to ting som jeg gjerne kunne endret på. Det første fordi vi har produsert plast i flere tiår uten å ha forstått konsekvensen av det, og nå lider naturen av vår egen uvitenhet. Det andre fordi vi materielt har ressurser til å oppnå høy livskvalitet, men så ender vi opp med å ha en mer ulykkelig hverdag enn personer som tapte ”velferdslotteriet”.

Tre ord som beskriver Sveits, sett fra ditt ståsted

  • Sjarmerende, internasjonalt og dyrt.

Foto: B.L.

Tusen takk  til Alexandra for at hun ville dele litt av sin hverdag med Norgesklubbens lesere!

 

 

Foto: Ola Sæther

7 raske: Nora Sveaass

/in , /by
Foto: Ola Sæther

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.


Hvem er : Nora Sveaass?

  • Hun er en ganske engasjert psykolog som liker å ta faget nye veier og delta i en del sammenhenger der hun må strekke seg litt ekstra – samtidig som har hun stor tro på betydningen av et psykologisk perspektiv og erfaringsbakgrunn innen det hun setter høyest, nemlig menneskerettighetsarbeid. Nora har alltid likt seg i sammenhenger der hun møter mennesker fra ulike deler av verden. Det kan nok ha sammenheng med at hun tilbragte store deler av barn- og ungdomsår i Brasil der hennes far arbeidet i nesten 30 år, og der hun gikk på internasjonal skole. Samtidig elsker hun norsk natur, særlig begeistret for å ligge i båt langs sørlandskysten og fiske – og lage fiskemåltider etterpå til familie og venner. Hun er gift, har en sønn og to bonusdøtre, er musikkglad og føler seg privilegert som har fått arbeide med saker som hun brenner for og som kanskje kan gjøre en bitte liten forskjell.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

  • Nå er jeg der som medlem av FNs underkomitee for forebygging av tortur, som er etablert i forbindelse med tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen. Det som ble så spennende for meg var at jeg ble valgt inn i underkomiteen etter 8 år i Tortur komiteen – og har dermed fått arbeide med dette viktige og dystre tema fra ulike perspektiver i FN systemet. Men har tidligere vært ansatt som hjelper på gamlehjem for eldre og blinde i Ecublens, ikke langt fra Lausanne, og vært student i Zürich –men dette var i studietiden og nå ca 45 år siden.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?

  • Min «daytime job» som det heter i dag er på Universitetet i Oslo, ved Psykologisk Institutt der jeg underviser studenter som om kort tid blir ferdigutdannede psykologer. Jeg har i hovedsak vært opptatt av psykologisk arbeid med flyktninger, mye av tiden har jeg vært klinisk psykolog, og dermed er min oppmerksomhet knyttet til dette med flukt, tap og traumer, i særdeleshet tortur. På UiO underviser jeg i familieterapi og arbeid i førstelinjetjenesten. Viktige områder.
  • Så jeg legger stor vekt på å formidle kunnskap om og forståelse av menneskerettigheter og psykologi, og forsker og skriver mye om dette. I fjor skrev jeg, sammen med Elisabeth Gording Stang, en bok, «Hva skal vi med menneskerettigheter?» som var skrevet med tanke på helse og sosialpersonell. Jeg tok også i sin tid initiativ til å etablere et menneskerettighetsutvalg i Norsk Psykologforening, som jeg stadig leder. Utover dette tar jo FN arbeidet mye tid. Komiteen jeg nå er medlem av har tre ukelange møter i Geneve hvert år – men den viktigste del av jobben er besøk i feltet – det vil si besøk i de land som har ratifisert OPCAT og til steder der mennesker er frihetsberøvet, det vil si, fengsler, sykehus, interneringssteder for flyktninger osv. Ofte veldig tøffe forhold og en kommer nært på mange tragiske skjebner. Og dette gir vi tilbakemelding om til statene, og følger opp med rapporter og kontakt. Vi tror det nytter å gjøre dette – og stadig flere land slutter opp om konvensjonen, nå sist Australia.

Hva provoserer deg ?

  • Urettferdighet og undertrykking gjør meg sint og fortvilet. Likeledes likegyldighet til det som skjer rundt oss. Så vil jeg ta med sløsing, meningsløst forbruk og velstandslands kasting av mat og helt brukbare saker og ting. Det er noen gap i verden som er utrolig provoserende – og blindhet for dette og manglende vilje til å gjøre noe mer det, synes jeg er utrolig provoserende. Tilslutt – og helt diskret – verdensledere som sier tøvete ting om livsviktige saker, gjør meg søvnløs.

Hva gjør du om ti år ?

  • Dyrker urter hjemme på gården på Modum, leser noen av de bøkene jeg ikke har fått lest men som ligger klart til lesing i store hauger. Håper også jeg er farmor (er i dag lykkelig bonusmormor til 4). Kommer neppe til å legge menneskerettighetsarbeid fra meg og håper både å kunne veilede studenter og forskere, skrive og snakke om dette tema.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • Fattigdom og matmangel ødelegger livene til så alt for mange, og hindrer barn en god utvikling og hindrer voksne i å kunne leve alminnelige liv og bruke sine potensialer. Til tross for mange og viktige tiltak for å sloss mot verdens fattigdom, er det ennå svært langt igjen. Avstanden mellom rik og fattig er for stor – og i dag vet vi at de som sliter mest med fattigdom og sult vet mye om de store forskjellene – og de vet også ofte at de har rettigheter men erfarer ikke dette i praksis. Dette kan føre til håpløshet, apati men også til sinne og protest. Vi fortsette å gjøre noe med og styrke innsatsen og viljen til å bekjempe fattigdom og store sosiale forskjeller.

Tre ord som beskriver Sveits, sett fra ditt ståsted

  • Utrolig vakkert, et land som er veldig internasjonalt og veldig lokalt på samme tid og med svært dårlig havutsikt.

Tusen takk  til Nora Sveaass for at hun ville dele litt av sin hverdag med Norgesklubbens lesere!

Dronningen av Vufflens-le-Château

/in , /by

Det er liksom noe majestetisk over henne. Når man møter Anne Christin Ganshof skjønner man raskt at dette er en dame som vet å sette seg i respekt. Hun er diplomatisk, saklig og objektiv men likevel utpreget hjertevarm og menneskelig – en typisk folkets dronning på ekte norsk vis!

Og det er akkurat det hun er – folkevalgt tre ganger på rad som ordfører i den lille pittoreske kommunen Vufflens-le-Château som i disse dager feirer innbygger nummer 900 og befinner seg et par vinranker ovenfor tettstedet Morges ved Genèvesjøen.

Norge har godt rykte på seg for å være et rettferdig og etisk samfunn og det var helt klart til fordel for meg.

I 2006 gikk hun inn i historieboken som landets første kommuneordfører uten sveitsisk pass, og Anne Christin er overbevist om at hennes norske opprinnelse bidro positivt til valget:

«Man velges ikke etter politisk parti men basert på erfaring, kompetanse og personlighet. Norge har godt rykte på seg for å være et rettferdig og etisk samfunn og det var helt klart til fordel for meg.»

Anne Christin på sitt kontor i kommunehuset

Desto mer skuffende syns hun derfor det er at Norge ikke tillater dobbelt statsborgerskap for på det punktet er Anne Christin helt klar:

«Psykologisk er alle innforstått med man trenger sterke røtter for å kunne bygge seg opp som person. I dagens samfunn, hvor man oppfordres til å reise ut og høste internasjonal erfaring, og det blir mer og mer vanlig å gifte seg og stifte famille utenlands, syns jeg det er veldig unaturlig og urettferdig at man ikke får beholde begge passene. Jeg er derfor veldig takknemlig for å bo på et sted hvor jeg likevel har visse rettigheter på kommunalt nivå. Det er nemlig ikke mange kantoner i Sveits hvor dette er mulig så, i denne forstand, viser Vaud betydelig åpenhet.»

Hvis ikke jeg hadde været ordfører så hadde jeg sikkert vært president i den lokale fotballklubben isteden!

I forhold til Norge er Sveits føderalt og derfor mer desentralisert hvilket betyr at kommunene har stor kompetanse innen viktige fagområder som skolebygninger, sosialt, drikkevann og kloakk, osv. Ordføreren er personlig ansvarlig på papiret men alle avgjørelser må tas av flertall i kommunestyret på fem personer som også er folkevalgt. For å kunne få gjennom det du vil må du derfor ha god kunnskap om de forskjellige sakene og være flink til å argumentere.

Norgeskubben Sveits syns nok dette kommune våpenet fortjener en liten fornorskning…

«Jeg har alltid vært veldig interessert i samfunnsspørsmål og likt å debattere så det er nok en del av min personlighet. Hvis ikke jeg hadde været ordfører så hadde jeg sikkert vært president i den lokale fotballklubben isteden!» ler Anne Christin.

Da er det selvfølgelig heller ingen overraskelse at den meget romantiske historien som førte Anne Christin til Sveits begynte med en heftig debatt på Goethe-Instituttet i Tyskland for 30 år siden. En intetanende Herr Dr. Kraus hadde nok en finger med i spillet da han uthevet Anne Christin og hennes fransk-sveitsiske klassekamerat som et typisk eksempel på to personer som absolutt ikke burde gifte seg! Siden den gang har de holdt sammen og paret har idag tre kjekke voksne barn.

I politikken er Anne Christin klart preget av sin norske arv. Spesielt stolt er hun av å ha tatt initiativ til å starte kantine på den lokale skolen til stor glede for alle yrkesaktive foreldre. Dessuten har hun også sørget for at kommuneadministrasjonen i Vufflens-Le-Château er blitt fullt digitalisert og til og med kan glimre med sin egen offisielle facebook side.

Det er helt unikt å kunne få se innenfra hvordan ting styres og jeg har veldig mye glede av a møte så mange interessante mennesker med forskjellig bakgrunn.

For tiden jobber hun 80% og de fleste ordførerpliktene finner sted på sen ettermiddag og kveld. I tillegg til ukentlige kommunestyremøter deltar hun på en rekke forsamlinger over fagområder hvor Vufflens-le-Château samarbeider med nabokommunene. I travle perioder hender det derfor at Anne Christin er på farten nesten hver eneste kveld.

På hjemmefronten har dette ført til at hun har måttet løsne litt på dronningnykkene og la mannen steppe in og gjøre ting på sin måte, men det opplever hun heldigvis også bare som en positiv erfaring.

«Jeg pleier å si at dette er min fritidshobby. Det er helt unikt å kunne få se innenfra hvordan ting styres og jeg har veldig mye glede av a møte så mange interessante mennesker med forskjellig bakgrunn. Det er nok det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg går av,» smiler Anne Christin til slutt.

Som den dyktige og lidenskapelige politikeren hun er virker det derimot ikke som om den dagen kommer så snart. Hvis Norge nå bestemmer seg for å åpne for dobbelt statsborgerskap vil det forøvrig også bli mulig for Anne Christin å engasjere seg både på kantonalt og føderalt nivå.

Da skal det sannelig bli spennende å se hvor hun ender opp!

Den pittoreske lille vinlandsbyen Vufflens-le-Château ved Genèvesjøen feirer i disse dager innbygger nummer 900

Vegard Knudsen – Elsker konkurranse

/in /by

Binders’n møter Vegard Knudsen for et kort intervju i Lausanne:

Kan du fortelle litt om deg selv, hvem er du?

Vegard: Jeg er aktiv Oslo gutt på 35 år som har vært i Sveits nå i 4 år. Oppveksten i Oslo var veldig moro, og jeg vokste opp på Ris/Slemdal hvor man har kun 10 minutter opp til Tryvann Vinterpark som mange vil si var min beste venn. 30 timer ble lagt igjen hver uke om vinteren der oppe, og videre så reiste jeg på konkurranser hver weekend hele vinteren.

Som 15 åring flyttet jeg hjemmefra til Hovden i Setesdal for å kombinere skole med 100% satsing på og bli en av de beste alpinistene i verden.

Jøsses, det hørtes spennende ut, var du langt unna toppen?

Vegard: Ja, jeg vil si jeg var langt unna toppen hvis man ser på de aller beste i verden. Man trenger gjerne flere år for å komme helt frem til å vinne verdenscuprenn om man i det hele tatt klarer å være 1% av de som slår igjennom. Jeg er tilnærmet like gammel som Aksel L. Svindal og konkurrerte mye med ham i tenårene og vil si jeg hadde en god del renn der jeg slo ham, før han ble forrykende god og hadde sitt gjennombrudd. Men for meg så har denne oppveksten gitt så utrolig mye, man trener og trener massive mengder, og disse rutinene, målsetningene og fokuset man må ha gir en masse fine egenskaper med inn i studielivet og voksenlivet.

Har du noen resultater å skryte av?

Vegard: Eeeeh, vel, ja jeg har vært Nr. 2 i junior NM i utfor 99 & slalom 01 .  1. plass i NM windsurfing freestyle 09 & 1. plass i Norgescup freestyle windsurf og 3. plass i NM wave windsurfing 2013.

Har du bodd andre steder i utlandet annet enn Sveits?

Vegard (trekker på smilebåndet og forteller med stor entusiasme om et 3 år student opphold i Perth, Western Australia): He-he, ja takk for det spørsmålet. Rett etter jeg la alpinskiene på hylla så jeg en fantastisk mulighet. Lånekassen på den tiden gav gode stønader til å studere i Australia, og i om at jeg hadde lagt bak meg 180 dager på ski hvert år byttet jeg ut det med 200 vind & soldager i året. I Perth så kunne man fokusere på studier som første prioritering og holde treningsformen på ettermiddagene. Det var nettopp her jeg fant ut at jeg kunne bruke mye av idretts- bakgrunnen min til å lære windsurfing, husk at det blåser hver dag i Perth fra oktober – april. Og dette er blitt en stor lidenskap for meg i senere tid.

Du tok Bachelor i Public Relation & Marketing?

Vegard: Ja stemmer, jeg studerte PR & marketing; det var utrolig morro. Jeg har alltid vært engasjert i produkter, tjenester og hvordan man kombinerer dette sammen i forhold til kommunikasjon. Alt vi gjør hver dag er jo kommunikasjon i form av tegn og utrykk. For å fenge andre rundt deg, så er det nettopp kommunikasjonen man bruker, og lære mer om hvordan selskaper utfører sine PR & markedsførings strategier er moro.

Etter så mange år med konkurranser i barndommen, konkurrerte du også i windsurfing?

Vegard: Skulle ønsker jeg kunne svare nei her, men etter noen år i Australia ble jeg med på noen lokale konkurranser for morroskyld, og når jeg kom tilbake til Norge ble jeg Norgesmester i freestyle windsurfing & en 3. plass i wave (altså bølgeridning). Jeg elsker konkurranse, og man har det så moro i konkurranse-miljøer dette er positivt å være en del av. Det å bli bedre gir masse drivkraft.

Hvorfor bor du i Sveits da, kjærligheten?

Vegard: Ja helt riktig, min spanske kone som jeg traff i Norge fikk jobb i Sveits, og jeg tok sjansen og ble med henne på veien. Og det er jo så fint her så man kan ikke klage mye på å bo her, sett bort i fra at det ikke blåser så mye… Men man finner masse vind i Frankrike.

Jobber du her i Sveits, og med hva?

Vegard: Ja, jeg har jobbet 2 år i kanton Zug innenfor reisebransjen. Nå er jeg direktør for markedsføring og salg i et Norsk produksjons selskap for plastikk korker. Vi har en patentert sports kork til vannflasker, som vi pusher rundt i verden og det er veldig spennende. Min rolle er å skape mer promotering & øke salget igjennom våre salgskanaler samt direkte møtevirksomhet rundt om i verden. Ellers bor jeg i Rolle (Rock ‘n Rolle), og trives kjempegodt her i Sveits.

Idrett vs jobb, hvordan opplevde du det den forandringen?

Vegard: Takk for spørsmålet, det er jo en ganske stor omstilling akkurat det, men igjennom studietiden så har man mange år til å være dedikert og konsentrert som er en myk oppvarming til arbeidslivet. For min del så har det vært til god hjelp i arbeidslivet å ha en topp-idretts bakgrunn. Dette i form av drivkraft, motivasjon og hele tiden kjempe for å beholde en slags vinnerskalle. Som barn/ungdom i idrett lærte jeg at ved å terpe mye på det man trener på, så blir man dyktig, og dette er det samme i arbeidslivet. Det du fokuserer og gjentar ofte blir man en mester i, og drivkraften av å skape et godt arbeidsteam gjør at en kan finne en pilar å strekke seg etter, så blir teamet til slutt dynamitt såfremt man finner navigasjonspilaren i selskaps-strategien. Så for å avslutte så er det helt fantastisk her i Sveits, fin kombinasjon mellom jobb, familie og fritid. Innsjøene er jo også fantastiske så vi er veldig heldige som kan bo her!

Les flere artikler i Binder’n

Bernt Ola Volungholen – Papageno fra Hedemark

/in , /by

Bernt Ola kommer fra Vallset på Hedmark som har gjort mye for Bernt Ola. Det skal vi være glade for. For noen år siden arrangerte Operaklubben tur til Hamar hvor siktemålet var å få med seg en dag i Flagstad-festivalen.

Read more

Lisa Knatterud Wold – Viktig og motiverende arbeid

/in /by
Skrevet av Natalie Ehrensberg

Lisa Knatterud Wold jobber i hele verden, bor litt i Norge og litt i Sveits. Et uvanlig liv. Hun forteller Binders, hva hun holder på med.

Lisa, hva er det egentlig du jobber med?

Lisa: Jeg er ansatt i en avdeling i Leger uten grenser som jobber med arbeidsvilkårene til lokalt ansatte i alle prosjektland. Leger uten grenser sitt kontor i Norge koordinerer dette arbeidet i alle Leger uten grensers prosjektland. Jeg reiser til forskjellige prosjektland for å få oversikt over lokal økonomisk kontekst og arbeidsmiljølovgiving og innhenter informasjon fra andre humanitære organisasjoner om hvilke arbeidsvilkår og lønninger de tilbyr til sine lokalt ansatte, for å sammenligne med det vi tilbyr.

Det høres litt tørt ut?

Lisa: Jeg gjør også intervjuer med lokale sykehus og lokale organisasjoner. Det er viktig for Leger uten grenser ønsker å være en ansvarlig arbeidsgiver og det er dermed nødvendig å ha oppdatert informasjon om hvert enkelt prosjektland, for å sørge for at de lokalt ansatte får gode og riktige arbeidsvilkår. De fleste prosjektene til Leger uten grenser ansetter flere hundre ansatte i ulike stillinger; alt fra sjåfør, vakt, regnskapsmedarbeidere, sykepleiere og leger, til renholdsarbeidere. Jeg er i tillegg internasjonal valgobservatør sendt ut fra NORDEM, Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter, og er på korttidsoppdrag for å observere valg for OSSE eller EU.

Hva slags utdannelse må man ha for en slik jobb?

Lisa: Jeg har studert sosiologi og geografi og har en master i utviklingsgeografi med fordypning i miljø, ressurser og utvikling, Jeg jobbet tre måneder med feltarbeid i Zambia under masteroppgaven. Du har en krevende jobb, der du reiser mye og bor i land i vanskelige situasjoner.

Hvorfor valgte du denne jobben?

Lisa: Jeg jobbet tidligere flere år med forvaltningsrevisjon i Riksrevisjonen, som også var veldig interessant og lærerikt, men jeg ønsket å prøve å jobbe i humanitær sektor, og spesielt i Leger uten grenser som jeg hadde et veldig godt inntrykk av som en seriøs og målrettet aktør. Jeg er ofte 6-8 uker i felt om gangen og det er tid nok til at jeg får anledning til å både lære litt om hvert enkelt land, lære om Leger uten grenser sitt arbeid og å bli kjent med mange både lokalt og internasjonalt ansatte. Jeg synes arbeidet til Leger uten grenser er veldig viktig og motiverende og jeg trives veldig godt i organisasjonen.

Av og til er du i Sveits. Hva slags forbindelse har du til Sveits?

Lisa: Samboeren min Christian Hokstad Pedersen jobber som Group Controller i XXL Sport og Villmark, som åpnet et lite kontor i 2013 i Root. Det er for tiden fem nordmenn som er ansatt ved kontoret, som er lokalisert på D4 i Root. Christian flyttet til Luzern sommeren 2015 og jeg er her så ofte jeg kan når jeg ikke er på jobbtur, her trives vi veldig godt.

Og hvor er du når er på jobb?

Lisa: Jeg har jobbet i Jordan, Bangladesh, India, Tajikistan, Usbekistan, Ukraina, Armenia og Nigeria.

Hvor farlig er det? Er redsel et viktig tema?

Lisa: Leger uten grenser er svært opptatt av sikkerhet og har til enhver tid en sikkerhetsansvarlig ved hvert kontor som skal vurdere risiko og briefe de ansatte om sikkerhetsrutiner og planer. Dette kan være regler angående hvor man kan oppholde seg, hvilke plasser man skal unngå, når man må være hjemme på kvelden og regler for å rapportere om hvor man er. Det er viktig å være komfortabel med det oppdraget og landet man skal reise til på forhånd og man skal ha anledning til å sette seg inn i kontekst og sikkerhetsrutiner på forhånd. I noen prosjektland er det såklart høyere risiko enn andre, men jeg har ikke selv opplevd noe jeg har vært ukomfortabel med eller redd for.

Hvordan greier du å koble av når du er ute i feltet?

Lisa: I felt bor jeg ofte i leilighet sammen med noen av de andre internasjonalt ansatte. Da lager vi ofte mat sammen, prater mye, ser på film og trener. Hvis vi har anledning til det, går vi gjerne turer ute og utforsker lokalmiljøet. Da jeg var i Tajikistan hadde vi mulighet til å reise på dagstur i helgene, og jeg var på skitur i fantastiske fjell sammen med en gjeng sveitsere som også jobbet i hovedstaden Dusjanbe. Jeg holder meg også oppdatert på hva som skjer hjemme og leser norske nettaviser for å koble av…

Les hele intervjuet i seneste utgave av Binders’n

En norsk ultraløper med adresse i Sveits

/in /by
Fra www.runnersworld.no
Ultraløping er i vinden som aldri før og dette er en gren innen løping som nå er kommet for å bli. Både nasjonalt og internasjonalt er det svært høy kvalitet på det som leveres innen ultraløping, både for kvinner og menn. Og det er stadig flere som tar steget fra maraton og opp til ultra. Jan Halvorsrød er en nordmann som er bosatt i Sveits og der har han snart bodd i 20 år. Han løp sitt første maraton i 2010 og sitt aller første ultraløp i 2012. Nylig fullførte han det tøffe løpet Swissalpine K78 og jeg har tatt en prat med Jan for å bli litt bedre kjent med han.

 

Du har nylig gjennomført Swissalpine og det er en sterk prestasjon. Fortell litt om løpet og hvordan dette gikk?

Jeg løp Swissalpine K78 for tredje året på rad den siste lørdagen i juli. Løpet ble i år arrangert for 30. gang, noe som betyr at det er vel etablert både for sveitsere og utlendinger. Jonas Buud har med sine 8 seiere på rad sikkert gjort sitt til at løpet er svært populært blant svensker, men det er også en stor delegasjon dansker her nede hvert år.

Det løpes i forskjellige kategorier og distanser, med to forskjellige maratonløp, en 30 kilometer og en halvmaraton. De fleste løpene starter og ender i Davos og inneholder ulike løyper i de omkringliggende områdene. Den lengste strekningen (K78) inneholder to stigninger opp til henholdsvis 2500 og 2700 meter, så det er en god blanding av både høyde og underlag. Man løper både på asfalt, sti, grus og alpint terreng, som betyr mye sten, over småbekker og gjennom enkelte partier med snø.

I Biel, som ligger på grensen mellom det tysk- og franskspråklige Sveits, har man arrangert et 100 kilometers løp i over 50 år, og Biel i 2012 ble lansert som mitt første ultramål. Også her slet jeg meg i mål med store smerter, men selvfølgelig med en utrolig tilfredsstillelse etter å ha nådd målet.

Jeg løper langt for å overvinne mine egne begrensninger, både mentalt og kroppslig, men mest for å ha opplevelser. Jeg stortrives ute i naturen og løper mye heller i skogen enn på vei. Det å delta i løp gir meg også muligheten til å reise til nye steder og treffe mennesker jeg ellers ikke ville ha omgått gjennom jobben. Det er med andre ord flere grunner til at jeg liker å løpe langt.

Du bor i Zurich og har gode treningsmuligheter. Hvilke områder rundt byen og utenfor liker du å løpe i?

Når jeg går ut kan jeg enten løpe oppover eller nedover, men finner flate partier for eksempel rundt Zürichsjøen. Fra jobben har jeg ca 15 minutter før jeg kommer meg til Uetliberg, som er det høyeste punktet på knappt 800 moh rundt byen. Her løper jeg som regel opp en til to ganger i uken. Dessuten liker jeg å løpe langs åskammene på begge sider av sjøen, siden det gir meg både skog, høydemeter og muligheten til å finne et tog tilbake dersom jeg løper fra A til B og ikke en rundløype…

Les hele artikkelen på www.runnersworld.no