Dan Tangnes

-en serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

Hvem er Dan Tangnes ?

43 år Gammel, gift med en svensk dame, har en datter som prater norsk, svensk, og sveitsisk.
 Har bodd 4 år i Sveits, jobber med Ishockey, oppvokst i Oslo, bodd mange år i Sverige før jeg flyttet til Zug pga Ishockey.

Dan Tangnes, Hovedtrener EVZ

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

Jeg er her som ishockeytrener. Mitt oppdrag i Sveits er å vinne titler og sette Zug på kartet. Like mye og kanskje like viktig å endre en kultur littegrann gjennom å integrere unge spillere og jobbe md spillerutvikling, og utvikle lag og organisasjon noe mer enn hva man har gjort tidligere i Zug.


Kan du fortelle leserne om din jobb?

Det er en ganske spennende reise vi går mot i Zug, med det nye toppidrettsenteret OYM som vi har bygd i Cham. Der har vi mulighet til å gi spillere den mest moderne infrastruktur og treningsmuligheter i verden akkurat nå. Dette er en spennende del av jobben min, og ikke bare jobbe med Hockey men også med OYM og andre idrettsutøvere som er der og trener.


Hva provoserer deg?

Urettferdighet er vel det som kanskje provoserer meg mest. I stort perspektiv er det mye større ting ute i verden, men jeg blir ganske barnslig og grinetet når jeg ser noen som blir behandlet urettferdig.


Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?

Det er mange likheter med Sveits og Norge, den største er vel naturen. Største forskjellen med Sveits og Norge som land er at det er et lite land med veldig mange kulturer i landet. Legger man Sveits over Norgeskartet ser manhvor lite Sveits er. Det har fire forskjellige språk


Hva gjør du om 10 år?

Bra spørsmål! Jeg trives godt med det jeg jobber med i dag og jeg håper jeg kan jobbe med det jeg gjør i dag, med ishockey, vinne titler, at vi er flinke nok til å beholde jobben vår. Være frisk og rask og se at alle rundt en har det bra.


Hvis du kunne endre en ting her i verden – hva ville det være?

Det er jo veldig mange mennesker som er sultne her i verden. Noe som engasjerer meg, men som jeg gjerne skulle engasjert meg mer i. Fordele maten mer og tenke mer på hvordan vi lever og tar ting litt for gitt. Kanskje vi burde være litt mer solidariske med hvordan vi kan dele på saker og ting her i verden så flere har det bra. Det er en av de tingene vi bør løfte hodet opp litt mer for og finne noen bra løsninger på.

Du trenger ikke reise til Norge og fylle kofferten for å nyte dine norske favorittmatvarer – LittleNorway leverer de rett på døren din her i Sveits.

LittleNorway er for mange av dere allerede kjent som en nettbutikk der dere finner noen av de norske matvarene du og kanskje barna dine vokste opp med og elsker. Butikken driftes av Christopher og Olivia, et ektepar som har bodd i Geneve siden 2014. Som mange av oss flyttet de i forbindelse med jobb og etter hvert begynte de å savne norsk mat så mye at noe måtte gjøres med det.

“Vi savnet et stort utvalg av norske matvarer i Sveits, og tenkte at det må finnes flere der ute som savner det like mye som oss.”

Christopher og Olivia oppdrar to barn i Sveits og det er viktig for familien at barna kjenner til noe av matkulturen fra hjemlandet. Mat er en fantastisk måte å bli kjent med røttene sine – det finnes få ting som føles mer som Norge enn smaken av brunost eller knasende Kvikk Lunsj. Dette er opplevelsen LittleNorway har tilbudt kunder i snart to år, og de holder fortsatt på med full fart  her i Sveits, sannsynligvis med en åpen pose Smash på skrivebordet.

LittleNorway kjenner følelsen av det å kunne spise tradisjonell mat, selv om man er langt fra hjemlandet, en følelse som vi er sikre på at leserne er kjent med.

“Å spise norsk mat gir oss en herlig følelse av gode minner fra Norge og en trygghet om at ute i den store verden er ikke Norge så langt unna allikevel.”

Matvarene i nettbutikken får deg til å føle som om du nettopp har gått inn på den lokale matbutikken i Norge. Produktvalget består av utelukkende norske merker, delvis utpekt av det aktive norske miljøet i Sveits. LittleNorway lytter til kundene sine, som etterspør og tipser om matvarene de har lyst å få tilgang til. To varer kommer alltid til å være tilstede i nettbutikken – da vi spurte Christopher om familiens favorittmat, svarte han som ekte nordmann:

“Ingenting slår ferskt brød med brunost eller makrell i tomat!

Det er ikke bare norske utvandrere som handler hos LittleNorway. En god del av kundene deres kommer fra forskjellige land og kulturer, men alle har én ting til felles: de digger norsk mat. Det er ikke lett å finne lignende kulinariske tradisjoner resten av verden. Takket være initiativ som LittleNorway har kunder muligheten å dele norsk mat med venner og familie her i Sveits.

Nå nærmer det seg julehøytiden, og LittleNorway er i full gang med å planlegge levering av deilig julemat fra Norge. De venter første forsyning av norsk julemat tidlig i november, sånn at kundene i Sveits kan komme i gang med forberedelsene til en herlig  jul- og førjulstid.

Og det er egentlig LittleNorway sitt mål: å gi autentiske opplevelser til nordmenn som bor i Sveits, så vel som sveitiske “foodies”. Det er ikke bare kundene hos LittleNorway som nyter godt av dette tilbudet; Christopher og Olivia er også veldig glade at de får så mye kontakt med det norske miljøet i Sveits, og til at de kan tilby et lite stykke Norge i Sveits.

“Det er så utrolig givende å få positiv tilbakemelding fra nordmenn og andre som blir glad når en liten pakke fra LittleNorway dukker opp på dørmatten.”

7 Raske – en serie spørsmål til nordmenn- og kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er familien : Bull-Kielland? Ida, Lasse, Pål (4), Vincent (2) og Pia (gordon setter 12) flyttet fra Oslo til Zermatt høsten 2019. Etter utallige ferier både sommer og vinter i Zermatt valgte vi å bosette oss her. I Norge har vi hatt 25 år på rad med sesongkort  i Hemsedal og i år ble denne tradisjonen brutt ved innkjøp av årskort i Zermatt ble anskaffet. Sommerene i Norge har vi tilbrakt på Tjøme ettersom Ida er oppvokst på gård der. Lasse har fra Norge 20 års erfaring som daglig leder i ett malerfirma, mens Ida har i mange år vært prosjektleder i eventbransjen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I hvilken forbindelse er dere i Sveits?  Vi har alltid hatt en drøm om å flytte til alpene og valget ble lett Zermatt.

 

Kan dere fortelle leserne våre om deres jobb/virke?  Vi har kjøpt en eiendom, Chalet Bull med ferie leiligheter som vi i disse dager totalrenoverer og som skal stå klare for gjester i november. Chalet Bull ligger på Winkelmatten/ Tuftra, ski in/ ski out og har akkurat den utsikten vi har drømt om.

 

Hva provoserer dere? Treghet i byrokratiske prosesser

 

Hva gjør dere om ti år? Jodler og trives her i Zermatt

 

Hva opplever dere som er den største forskjellen på Sveits og Norge?  Foreløpig noterer vi oss at Sveits ligger bak Norge når det gjelder enkelte ting som prosessen ved kjøp/ salg av eiendom, fokus på interiør og hvor glad sveitserne er i å sende brevpost

 

Hvis du/dere kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor? Avsatt Trump. Verden ville blitt ett bedre sted.

 

Takk til familien Bull-Kielland, – vi sees i vinter !

Private bilder.

 

En serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er Olav?
Jeg er komponist for film og media og dosent for komposisjon for film, teater og media på Zurich University of Arts (ZHdK). Det er en veldig fordrene, men også en tilfredsstillende jobb, en pasjon. Jeg bestemte meg for å bli komponist når jeg var 6 år gammel og hadde flaks at foreldrene mine støttet meg. Det hører vel til jobben at jeg interesserer meg for kunst, litteratur og filosofi. Men jeg nyter også av å gå turer i naturen og å svømme.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?
Jeg ble født i Frankrike med fransk mor og norsk far. Vi flyttet for en kort tid til Østerrike og så til Tyskland, hvor jeg gikk på skole og studerte. Under studiene ble jeg mer og mer involvert i filmmusikk og bestemte meg i 2011 for å studere det i Zurich. Første dag jeg var i Zurich, visste jeg, at jeg ville undervise komposisjon på kunsthøyskolen, og det gjør jeg nå.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?
Jobben min deler seg i to. På den ene siden jobber jeg freelance. Det kann være som komponist, sound designer eller arrangør. Det kan være litt ekstremt, fordi det er veldig personlig å uttrykke seg musikalsk. Så kan det hende at man har intensive jobbe-faser for ulike prosjekt.

Den andere jobben er å undervise Bachelor- og Masterstudenter i komposition. Det er en ganske fordrende men også veldig tilfredsstillende jobb, fordi man stuper inn i musikalsk-personlige uttrykk fra unge kunstnere med deres ideer, drømmer og utfordringer. Noen ganger tenker jeg, at jeg lærer meg mere av studentene mine en de lærer av meg. Men det finnes lite som er så tilfredsstillende som følelsen å ha hjulpet noen i å realisere sine ønsker.

Hva provoserer deg?
Dårlig musikk haha….men også personer som tror deres moral og oppfatning av verden er en universell realitet som skal gjelde for alle. Vår individuell oppfatning er en veldig begrenset konstruksjon.

Hva gjør du om ti år?
Det samme som i dag men forhåpentlig bedere.

Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?
Solen/Lyset.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?
Det er et interessant spørsmål. Om jeg ikke hadde opplevd det tragiske i livet mitt, hadde jeg da vært det mennesket jeg er, og vært takknemlig for livet jeg har i dag? Er kunst ikke ofte et resultat av dramatiske opplevelser og situasjoner? Vi mennesker ser ut til å ha visse syklus av krig og fred, ondt og godt, liv og død. En stor sivilisasjon etter den andre kommer og går.

De fleste av oss (jeg inkludert) ønsker fred, lykke, kjærlighet og fred til alle, men jeg kan ikke annerledes enn å spørre meg om menneskenes inherent natur hadde vært kompatibel med det.

1000 takk Olav Lervik !

Jeg sitter på senga i mitt hotellrom i Addis Abeba. Svetten renner ned. Hva gjør jeg her egentlig? Det lurer jeg på hver gang jeg er i Etiopia. Jeg liker ikke kaffe, er ikke veldig glad i injera, den etiopiska nasjonalretten, og jeg har det helst kjølig. Så hvorfor tilbringer jeg påskedagene her i dette afrikanske landet?

Annemarie er en veldig god venninne jeg har kjent i over 20 år. Hun har reist i Afrika i mange år. På en av disse reisene i Etiopia ble hun kjent med Leti som fortalte henne om hennes drøm: Hun ville gjerne starte en organisasjon som støtter alenemødre og barna deres. Den korte versjonen: De to damene grunnla «ilanga» i 2017. Det begynnte med at Leti og to venniner av henne drev med frivillighetsarbeid i Etiopia og Annemarie i Sveits sammlet inn pengene i Sveits . De alenemødrene som ilanga støttet fikk tilgang til noen kurs for å styrke deres kompetanse, og til et beløp til å starte en egen liten virksomhet. Pengene ble betalt tilbake så fort som mulig.

Annemarie merket fort, at hun ville ha muligheten å betale teamet i Addis Abeba en lønn. Hun måtte utvide styret i ilanga, samle inn mere penger og – det vanskeligste – få ilanga registrert som veldedighetsorganisasjon i Etiopia. Det var øyeblikket jeg ble med i ilanga. Som journalist kunne jeg hjelpe Annemarie med kommunikasjon, hjemmesiden og fundraising. Registreringsprosessen var lang og kjedelig. Etiopia er land med veldig mye byråkrati. Vi trengte noen med erfaring og noen som ville bli respektert av de etiopiske myndighetene. Vi fant Berhanu. Etter nesten et å ble vi stolte medlem av en registrert etiopisk forening.

Samtidig kunne Annemarie etablere et godt forhold til stiftelsen «Confidence for Children» som hjalp oss åpne et senter der mødrene kan besøke forskjellige kurs. I senteret har vi  i tillegg en barnehage der barna deres kan være mens de jobber og skolebarna deres kan få leksehjelp etter skolen. Men istedenfor å åpne senteret og begynne med kursene måtte teamet i Addis dele ut mat og hygieneprodukter først. Korona-krisen utfordret nemlig disse familiene på en helt grunnlegende måte: Disse mødrene er vanligvis dagarbeidere. Etter en dag med korona-lockdown mangler allerede en viktig del av inntektene. Maten ble mye dyrere, pga. korona og krigen som begynte i november 2020 nord i Etiopia. Familiene sultet. Med olje, teff-mel, ris, sojabønner, linser og såpe kunne vi hjelpe dem med ned nødvendigste. I løpe av 2021 kunne vi støtte noen kvinner, med det var vanskelig i denne perioden.

Derfor var gleden stor da vi kunne starte med en ny gruppe mødre i år. Teamet i Addis Abeba, som nå består av 11 lønnede personer, har utarbeidet et veldig bra opplegg. Mødrene som etter vår utvelgelsesprosess blir tatt opp hos ilanga gjenommgår forskjellige kurs. De begynner med et trauma-/stresskurs, fortsetter med hygiene, kosthold o.s.v. De tar også kurs i bokholdning eller kreativitet. Etter at de da kan definere for de selv hva som er styrkene deres får de tildelt såkalte «seedpenger» som de bruker for å starte en egen virksomhet. De får støtte gjennom ett år. Da skal de være selvstendige, men de kan fortsatt komme til ilanga for å møte de andre mødrene av det samme kullet som utgjør en selvhjelpergruppe.

Nå har altså det nye kullet begynnt. En av de 34 mødrene som akkurat har startet er Hiwot. Hun er 30 år gammel og har to barn: ei jente, Meklit, som er 7 år gammel og går i 1. klasse. Og lille Eyoab som er 1 år og 3 mnd. To ganger opplevde hun at kjærestene stakk av så snart hun fortalte de at hun er gravid. Hun er veldig glad for sjansen hun får hos ilanga. «Det hjalp meg allerede mye å høre de andres historiene i stress-kurset. Jeg er ikke den eneste med slike problemer. Jeg vil forandre livet mitt, gå tilbake på skolen og kanskje åpne en kaffee-stand, slik at jeg kan forsørge ungene mine», sier hun.

Når jeg ser skolebarna gjøre engelskleksene i lag og opplever hvor mye det hjelper å ha noen som har tiden til å hjelpe dem,  ser de engasjerte mødrene i hygiene-kurset, de minste barna spise spaghetti til middag, leke seg og være glade og når jeg ser hvor mye hjerteblod teamet i Addis legger i jobben deres – da vet jeg hva jeg gjør i Etiopia! Jeg er der får å møte nettverk fra den sveitsiske og norske ambassaden, den norske kirkenødhjelp for å presentere «ilanga» for dem. I tillegg møter jeg organsasjoner «ilanga» jobber sammen med, gir kommunikasjons- og fotokurs og snakker med vår country director Berhanu om forskjellige aktuelle temaer. Jeg er stolt over hva teamet har bygget opp og veldig motivert til å samle inn flere midler slik at flere mødre kan få muligheten til å sørge for seg selv og dermed bidra til et bedre liv for barna deres, slik at barna deres har mat, kan gå på skole, har klær og kan få medisinks hjelp hvis det trengs. Med målet at mødrene og barna dere får en selvstendig og sterkere fremdtid.

 

Vil du hjelpe med å støtte disse mødrene? www.ilanga.ch, der finner du muligeter til å bli medlem hos oss eller donere for prosjektet.

TUSEN TAKK!

Natalie.

n.d.l.r.: Natalie Ehrenzweig.  Født og oppvokst i Sveits med norsk mamma, jobber som journalist og kommunikasjonsansvarlig for  «Ilanga»,
driver SMIL – Luzern som hobby,  og fyller 50 i år.

African Sensations tilbyr ansvarlige & luksuriøse reise arrangementer for besøkende til det sørlige- og østlige Afrika.

Våre kjerneverdier er:

ansvar, arv, kultur, natur og autentisitet.

Aase og Iain er grïnderne bak reiselivsfirmaet. Aase bodde mange år i Genève, men er nå bosatt i vakre Cape Town.  Iain er for øyeblikket bosatt mellom Milano og London, men har bodd i Cape Town i 5 år. Iain er på besøk så ofte han kan.

Vi besøker alle våre utvalgte destinasjoner, lodger og hotell jevnlig slik at vi vet hva vi selger til våre gjester.

Vi elsker det sørlige og østlige Afrika, og målet vårt er å skreddersy unike opplevelser som er tilpasset både dine behov, interesser og budsjett, men også ivareta destinasjonens behov: utfordringer  knyttet til bærekraft, besøkskapasitet og miljø.

For mer informasjon, ta kontakt med oss via e-post:

info@african-sensations.co.za

& besøk nettsiden vår:

African Sensations

Aase og Iain

En serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

Hvem er Annabell?
– Eg er et råskinn av ei kjærring 😉😆 som har holdt sirkus med gubben og ungan. Men no har eg skjerpa meg og har begynt med Fredsarbeid i heimen istedet 😉🙏

I hvilken forbindelse er du i Sveits ?
– Eg er i Sveits, online 9. desember 2021, for et foredrag om «Fredsarbeid i Heimen», i samarbeid med Norgesklubben Sveits. Gleder meg masse! Faktisk, første gang eg organiserer en presentasjon i utlandet!  Det blir gøy.  😉

Kan du fortelle leserne våre om din jobb ?
– Eg jobbe som foreldreveileder og forfatter, min visjon er å få alle foreldre til å se på foreldrerollen som verdens viktigste lederrolle 🙏🙏 Eg har jobba med ledere og medarbeidere og det ga resultat heime og på jobb. Boka mi Fredsarbeid i heimen er en BESTSELGER.

Hva provoserer deg?
– Ondskap

Hva gjør du om ti år?
– Driver et stort internasjonalt selskap der vi lærer foreldre å bli tydelig og vennlig ledere for barn og ungdom. Vi jobber for å motta nobels fredspris for vårt arbeid 😉😆

Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?
– Kjenner ikke den Sveitsiske kulturen, dessverre MEN, eg har besøkt Sveits en gang, for mange âr siden. Eg syns det var et utrolig vakkert land, myyyye mer estetisk og vakker arkitektur enn i Norge. Likte veldig godt å shoppe og gå ut på cafe og restauranter der. Høflig og serviceminded folk. 🤩🤩 For å si det sånn; Shoppingmulighetene er større i Lausanne og Genève, enn på Bardufoss og i Sørreisa»…

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?
– Eg ville bidratt til at alle så viktigheten av å ha fred i hjertet sitt 🙏🙏🙏 Fordi eg trur meninga med livet er å være lykkelig og få brukt sine ressurser på en givende og morsom måte.

 

NDLR:
Her var det masse “emojis”.
Det lover et friskt og “livat” foredrag!
Vi gleder oss til å høre deg Annabell – 9. desember 2021 på Webinar.   

Meld deg på til berithalarsen@hotmail.com

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er :  Kenneth Blom

  • Han er en hardtarbeidende person som prøver å forstå de store eksistensielle spørsmål gjennom å male bilder et helt liv. Rimelig absurd…

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

  • Min forbindelse til Sveits baserer seg på at jeg samarbeider med Muster Meier gallery i Bern.
    Min avdøde gallerist Haaken Christensen samarbeidet i hele sitt liv med Kornfeld auktionhaus i Bern. Han representerte dem i Norge .

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?

  • Mitt arbeide er ståldisiplinbasert.
    Jeg er på ateliet fra 0900-1600 og fra 1930-2300. Hver dag!!
    Jeg samarbeider med gallerier i Asia,USA og Europa og har jevnlige utstillinger.

Hva provoserer deg ?

  • Selvgodhet

Hva gjør du om ti år ?

  • Hvis jeg lever så maler jeg

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • Et utrolig krevende spørsmål…Mennesket er den mest komplekse skapning i universet samtidig sliter mange med å stille klokken på mikro ovnen…Elsker det absurde i akkurat det..Menneskene er i stand til å fremskaffe Leonardo Da Vinci, Rembrandt ,Dostojevskij …Og samtidig ta livet av hverandre…Tror ikke jeg vil forandre på noe…Et stort ansvar å være menneske..

Tre ord som beskriver Sveits, sett fra ditt ståsted

  • Har ikke opplevd den helt store forskjellen enda…
    Må nok tilbringe mere tid i Sveits før jeg kan komme med et godt svar her..

 

Tusen takk  til Kenneth Blom for at han ville dele litt av sin hverdag med Norgesklubbens lesere!

 

Den norske kunstmaleren Arne Borring stilte opp til intervju med Norgesklubben i hjemmet sitt i utkanten av Genève en regntung lørdag i januar. Det ble en spennende samtale som strakte seg fra barndomsminner via digital kunst til autensitet og annerledeshet.

Det blei tidlig klart for Arne at han ville bli kunstmaler. Allerede som barn var han oppslukt av å male og som 12-åring bestemte han seg for å lære seg å male, inspirert av maleren Hans Borch Breien som Arne med familie tilbragte hans barndoms somre sammen med.  Etter en heller uvanlig karriere, debuterte Breien som maler etter fylte 60 år, og tiden sammen med han gjorde unge Arne betatt av annerledesheten og alle mulighetene som lå foran han. Så han begynte å male og deretter å tegne. Først på egenhånd, deretter på tegnelinjen på Oslo husflids-skole og videre på Statens kunstakademi. Etter noen perioder som musiker og håndverker har Arne malt på fulltid siden 1992.

             

                                                        Solsikkeåker under Jura

Men hvordan blir man egentlig kunstmaler; hvor mye kan læres og hvordan utvikler man det talentet man har fått tildelt? Det er vanskelig, sier Arne, det handler aller mest om hardt arbeid. Man må være villig til å stå i det, godta at de fleste arbeidsdager består av å ikke få til noe, men likevel være så ivrig etter å få det til at man prøver igjen og igjen med det ultimate håpet om å en dag lage et verk som virkelig blir stående.

Motivene til bildene sine finner Arne i naturen. Og til tross for at de dermed finnes omtrent overalt, går det likevel mye tid med til å lete etter nye landskaper. Noen ganger ligger de utenfor stue-vinduet og andre ganger må han langt av gårde. Enkelte ganger er det av praktiske grunner umulig å male det landskapet man har kjørt så langt for å finne. Selve inspirasjonen ligger ganske enkelt i at landskapet gir muligheten til å lage et bilde der. De siste månedene har Arne latt seg inspirere av landskaper i og rundt Genève: Genfer-sjøen med sin lett gjenkjennelige «Jet d’eau», blomster-enger i landlige omgivelser i nærliggende Ferney-Voltaire og fjellkjeden Jura, som strekker seg gjennom hele Sveits.

Solnedgang over Jura (uferding)

De fleste bildene er olje-malerier men Arne maler også en del pasteller og er blant annet signaturmedlem av Pastel Society of America. Noen portretter har det også blitt med årene, og dette er noe som han planlegger å jobbe mer med i fremtiden.

Tidligere het det seg at den kunstneriske løpebanen vanskelig lot seg tilpasse et A4 liv med lite plass for individualitet og blei derfor valgt av mennesker som på en eller måte var skadet. Dette har forandra seg, mener Arne; i dag er kunsten mer «akademisert» og strømlinje-formet. Et kunstverk kan bli rettferdiggjort av at det peker tydelig nok til teorien bak.  Selv ser han på sin egen kunstform som gammelmodig; ikke bare fordi han maler figurativt og føler seg forpliktet ovenfor motivet til å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig, men også på grunn av måten å forholde seg til malerkunsten generelt.

Etter kun få måneder i Sveits har Arne allerede latt seg inspirere av landskapene i og rundt Genève. En positiv erfaring er den spontane responsen og tips om landskaper som er verdt å male han ofte får fra forbispaserende når han står ute ved staffeliet sitt. Mangt et nytt motiv er kommet til etter en liten prat med lokale mennesker.

Pandemien og har gjort det vanskelig å bli kjent med kunstner-miljøet her. Det er et savn. Ikke desto mindre er planen å holde en utstilling i Sveits og Arne er aktivt på utkikk etter et galleri i Genève-området.  Om noen skulle ha et tips – send en e-post til gscotolati@hotmail.com

En utstilling vil likevel kunne finne sted i år til tross for denne vanskelige situasjonen. Utstillingen åpner i Kragerø Kunstforening, Norge, den 17. juli i sommer.

Vi ønsker Arne lykke til med videre prosjekter og takker for at han tok seg tid til å prate med oss!

         Arne Borrings Hjemmeside   Ta også en titt på  https://arneborring.wordpress.com/om/ for mer informasjon

©alle bilder : Arne Borring

 

 

 

7 Raske – en serie spørsmål til nordmenn- og kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er: Kristin Hov Lauritzen Schwartz?

  • Hun er født og oppvokst i Mosjøen og flyttet til Alsace i Frankrike i 1990. Mamma til 3 flotte voksne barn på 27, 26 og 22 år som nå bor i Norge, Frankrike og Tyskland. Spiller tverrfløyte i korps, synger i jazzy damekor.

Hvilken forbindelse har du til Sveits?

  • Stikker innom/kjører gjennom der en gang i blant, og geografisk sett er det ikke langt unna. Og så har jeg faktisk mange sveitsiske kunder i forbindelse med min jobb.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb ?

  • Jeg er utdannet fagoversetter og opprettet enmannsfirma i Frankrike i 1996. Arbeidet mitt går ut på å oversette alle mulige slags fagtekster, dvs. at jeg ikke gjør litterære oversettelser. Det kan være alt fra juss, medisin, mekanikk, vitnemål, mv. I 2016 tok jeg autorisasjonseksamenen i Norge og ble statsautorisert translatør for kombinasjonen fransk til norsk. Dessuten er jeg statsautorisert oversetter i Frankrike for fransk til norsk, og norsk til fransk. Jeg arbeider for bedrifter og privatpersoner i mange forskjellige land og verdensdeler, og også for det franske rettsvesenet.
    Oversettelse handler om så mye mer enn bare det å være tospråklig. I tillegg til at man må ha svært gode språkkunnskaper handler det om å være fullstendig tokulturell. En svært viktig del av oversettelsesarbeidet er dessuten å kunne finne fram til rett terminologi.

Hva provoserer deg?

  • Når det gjelder språk, blir jeg provosert av «engelsk orddeling» på norsk fordi jeg synes at det gjør språket fattigere.

Hva gjør du om ti år?

  • Om ti år jobber jeg halvtid, og tilbringer like mye tid i Norge som i Frankrike.

Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits, Norge og Frankrike?

  • Havet! Både i Sveits og i Alsace mangler havet. I Norge er jo havet på alle kanter, og hav ofte omgitt av høye fjell gir en fantastisk følelse.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • At folk skulle vist mer godhet for hverandre, smile til hverandre – det er så mye likegyldighet mellom mennesker i dag.

Foto : private

Takk Kristin !