Norgesklubbens 7 raske intervju med Ingrid Schøyen

Hvem er Ingrid ?
Jeg er en norsk diplomat med fartstid bl.a. fra fem år ved FN-delegasjonen i Genève til 2025. Nå er jeg stasjonert ved ambassaden i Kyiv.

I hvilken forbindelse er du i Sveits ?
Sveits er hjemme for min mann som er Norges WTO-ambassadør i Genève, og derfor også fremdeles for meg når jeg har fri fra Ukraina – hver femte uke. Her nyter jeg fredeligere omgivelser !

Kan du fortelle leserne våre om din jobb ?
Jeg jobber med den humanitære støtten som Norge bidrar med til den ukrainske befolkningen. Dvs til dem som er mest direkte rammet av krigføringen. De som må evakueres, eller reparere ødelagte hus, eller venter på at jordene på gården skal bli ryddet for miner. Dette inngår i den sivile delen av det norske «Nansen-programmet» for Ukraina. Jeg får reist en del rundt i landet og sett behovene som særlig befolkningen i frontlinjeområdene øst i landet har. Men også mange internt fordrevne i resten landet. Og angrepene mot storbyer i vinter ga oss en ny forståelse av begrepet «kritisk infrastruktur». Uten tilgang på grunnleggende tjenester kan ikke mennesker bo i byer. Norsk støtte går både til FN-systemet, internasjonale hjelpeorganisasjoner og til frivillige. Organisasjonene som vi jobber tett med kjenner jeg godt fra tiden i Genève, som jo er den globale humanitære møteplassen. Og det er Sveits selvsagt veldig fornøyd med!

Hva provoserer deg?
Gamle menn som ofrer unge menneskers liv på slagmarken. Og unnfallenhet fra statsledere som tier når sivile ikke beskyttes i krig.

Hva gjør du om ti år?
Da skal jeg endelig få plantet et fint rosebed i hagen vår.

Hva opplever du som den største forskjellen på Sveits og Norge?
Norge er en kystnasjon. Vi forholder oss til havet. Det er stort og minner oss om at det finnes en verden der ute, og gjør at vi får med oss en viss dose ydmykhet kanskje ? Nordmenn er blitt mindre ydmyke etterhvert som vi er blitt rikere. Men det er noe der.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?
Den er lett. Jeg ville si det samme som den gamle damen jeg traff i Kherson for noen uker siden, da vi spurte om hvilket budskap hun ville vi skulle ta med oss: få en slutt på denne krigen. Altså det man i Ukraina omtaler som en rettferdig fred. At kampen ikke var forgjeves.

Hjertelig takk for ditt bidrag til Binders’n, Ingrid. Det verdsettes høyt av oss alle – og vær forsiktig.