Reisebrev fra Henning og Lene, Sjømannskirken Sveits – på tur til Øst-Sveits.

 

Det var spennende å sette seg på direktetoget fra Genève Sjømannskirken Sveits grytidlig lørdag morgen 22. januar. Vi som jobber i sjømannskirken hadde ikke vært i Øst-Sveits før, men visste at St. Gallen var en by med en stolt historie. Vi visste at byen huser et av Europas flotteste og eldste bibliotek. Og i sine glansdager, da tekstilindustrien i St. Gallen var viden kjent, gikk det faktisk direkte-tog fra Paris til St. Gallen. Den norske tilstedeværelsen i byen var på sitt største på 60- og 70-tallet, men siden har det vært et mer beskjedent antall norske studenter som har funnet veien dit, selv om Universitetet i St. Gallen sies å gi en av de beste økonomiske utdannelsene i Europa.

Da vi planla denne turen hadde vi svært få kontakter i St. Gallen, men vi fikk god hjelp av Yvonne Leuthard som fant en kirke vi kunne ha gudstjeneste i og av Renée Otterbech som i regi av Norgesklubben organisere en stammtisch på Öya bar.

Da vi ankom St. Gallen og hadde unnagjort et spennende besøk på biblioteket, tok Renée hånd om oss på beste vis: hun tok oss med på omvisning i Appenzell, hun inviterte oss på fondue og etter gudstjenesten på søndag tok hun oss med på omvisning i gamlebyen i St. Gallen.

Gudstjenesten hadde vi i den protestantiske hovedkirken i byen, i St. Laurenzen kirche. Der denne kirken ligger har det stått kirkebygg i nærmere 800 år, og et av rommene i dagens kirke kan dateres tilbake til det fjortende århundre. Det var en stor opplevelse for de frammøtte å få ha en norsk gudstjeneste i denne kirken, og vi fra sjømannskirken var godt fornøyd med samarbeidet med våre sveitsiske samarbeidspartnere i kirken.

Det andre høydepunktet denne andre dagen vår i St. Gallen, var utvilsomt å få delta på Norgesklubbens stammtisch på Öya bar. Her fikk vi høre mer om hvordan det er å bo og studere og arbeide i Øst-Sveits, og vi ble klar over at det nå om dagen finnes et sted mellom 10 og 15 studenter i St. Gallen.

Vi storkoste oss fra start til slutt på denne turen. Vi har jo slike turer som den ene av våre to hovedoppgaver i Sveits: dels skal vi legge til rette for sosiale, kulturelle og/ eller kirkelige treffpunkt i Genève-regionen, og dels skal vi legge til rette for sosiale, kulturelle og/ eller kirkelige treffpunkt i resten av Sveits (og i Nord-Italia). Det å få treffe flest mulig nordmenn disse årene vi befinner oss i Sveits er en oppgave vi trives svært godt med. Og skulle noen oppleve å komme i vanskeligheter eller akutt nød, så vil vi på svært kort varsel kunne ta turen for å bistå og hjelpe. Sjømannskirken har også en omfattende beredskapsavtale med Utenriksdepartementet.

Vi ser fram til nye utflukter denne våren – på de to neste turene vil vi treffe mange studenter – gjennom deltakelse på Vinterlekene til ANSA i Siviez og gjennom en dag med ANSA Milano. Og så ser vi fram til et av årets sosiale høydepunkt, da vi i pinsen inviterer folk fra hele Sveits til å være med på storfamilietur til Interlaken.

Lene og Henning Vik