Fra Aftenposten 15. JAN. 2016

Bern har det meste man forventer seg fra en europeisk hovedstad – utenom tempoet, trafikken og menneskemengdene.

Albert Einstein bodde her

Bern ble grunnlagt så langt tilbake som 1191, bygd på en høyde over den hestesko-formede Aare-elven og oppkalt etter dyret som tradisjonelt ble jaktet i området.

I disse dager kommer bjørnene hovedsakelig i form av T-skjorter, gjøkur og glorete suvenir-figurer, men det er fortsatt mulighet til å se levende dyr i en egen park på østsiden av gamlebyen.

Mer berømt er tilknytningen Bern har til et av historiens største genier. Det var her Albert Einstein bodde fra 1903 til 1905, mens han jobbet på det sveitsiske patentkontoret. Fra en liten leilighet i Kramgasse, bare et steinkast unna parlamentsbygningen, produserte Einstein teorien som skulle endre måten vi oppfatter universet på for all tid – og som i 2015 fyller 100 år.

I dag er leiligheten hans et museum, en del rekonstruert som det var da fysikeren bodde her og resten viet til en mer moderne presentasjon av mannens liv og virke. Men selv her, ved byens mest berømte reisemål, blir jeg møtt med et fåtall turister, lav billettpris og en søvnig sikkerhetsvakt ved inngangsdøren. Sånn er det overalt i Bern.

• Få tips til rimelige reisemål:De billigste storbyene i høst

Det tar ikke mer enn en sjenerøs formiddag før jeg har vært gjennom størsteparten av Berns «attraksjoner». Historiemuset, en håndfull kunstgallerier, lørdagsmarkedet foran parlamentsbygningen, skamløse mengder smaksprøver i byens fantastiske sjokoladebutikker: Listen er kanskje kort, men desto mer gledesfylt og variert. Jeg vandrer til slutt vilkårlig gjennom gamlebyen, knapt mer en 20 minutters tur fra ende til ende, når etter hvert Aare-elven og følger den azurfargede strømmen tilbake til start.

Vidunderlig by for tilfeldige vandringer

Jeg ser det berømte klokkespillet som har underholdt befolkningen hver time i mange hundre år, spiser meg kortpustet på raclette og kremkake, kjøper et fonduesett jeg umiddelbart angrer på og beundrer arkitekturen Bill Bryson beskrev som «bygd for å motstå tusen jordskjelv».

«Det er en vidunderlig by for tilfeldige vandringer», skriver han entusiastisk. «Ingen motorveier, ingen kontorbygg, ingen industri – bare endeløse avenyer med vakre hjem og byparker».

Når solen er borte og lysene tennes fortsetter turen, men til forskjell fra så mange andre europeiske byer er ikke behovet der for å trekke inn i varmen. Bern har et uteliv som i beste fall kan beskrives som «begrenset» – med få barer og restauranter oppe etter midnatt.

Til tross for at over 20 år er gått, har jeg hatt omtrent samme opplevelse av Bern som Bill Bryson hadde: En doven og behagelig reise i Europas minst sannsynlige hovedstad. Og selv om boken – i likhet med resten av forfatterens mange utgivelser – har solgt som varmt hvetebrød siden publikasjon i 1991, er det derimot lite som tyder på at folk har tatt forfatteren på ordet. Til tross for økningen de siste årene, forblir Bern overraskende fri for stress, kommersialisme og turister.

I 2016 skal det mye til for å rettferdiggjøre ord som «autentisk» og «uberørt». Lille Bern, derimot, kommer nærmere enn de fleste.