Bern er Sentral-Europas Kardemommeby
Bern har det meste man forventer seg fra en europeisk hovedstad – utenom tempoet, trafikken og menneskemengdene.
Bern, derimot – den fjerde største byen i Sveits – er et kjærkomment unntak. Visste man ikke fra før at den Unesco-listede perlen var landets hovedstad, ville det vært lett å avfeie den som nok en koselig, men anonym småby. Vanlig å hoppe over og tilsynelatende gjerrig på opplevelser og attraksjoner.
Og til dels er det sant: Her finner man hverken Madame Tussauds, eller butikk etter butikk med internasjonale merkevarer – til tross for at turistpågangen har økt kraftig de siste årene.
– Bern forblir autentisk, sier Nicole Schaffner, daglig leder ved byens turistkontor.
Hun mener byen har funnet en balanse mellom tjenester, attraksjoner og kulturtilbud – kombinert med en vennlig og avslappet atmosfære. Atmosfæren Schaffner beskriver er hva som gjør byen verdt et besøk i seg selv.
«Bjørnestaden» Bern bevarer en upretensiøse sjarm som så mange andre europeiske reisemål forlengst har mistet etter tiår med overutvikling og masseturisme.
Forfatter kritiserte Sveits
Etter å ha lest kapittelet om Sveits i Bill Brysons reiseskildring om Europa, «Verken her eller der – fra Hammerfest til Istanbul», er det lett å konkludere med at amerikaneren nødig vil returnere. Landet får skryt for sin sterke økonomi, pertentlighet og spektakulære natur, men lider ifølge forfatteren av en deprimerende mangel på sjarm og personlighet sammenlignet med sine naboer. Særlig Genève får gjennomgå.
«Jeg tilbrakte to dager på vandring», skriver han. «Med en merkelig, tom lengsel etter å være et annet sted».
Videre beskrives byen som «kjedelig», «igjenknappet» og «forretnings-orientert». Lokalbefolkningen får heller ikke mye skryt.
«Det var vår i gatene, men februar på alle ansikter».
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Ellers er det lite i boken som tyder på at den ellers så Europa-elskende forfatteren likte noen deler av Sveits. Helt til han ankommer hovedstaden.
«Bern kom som en stor lettelse», skriver han. «En ærverdig og stolt by, full av livlige kafeer og unge mennesker. Jeg var med ett ivrig igjen, som om noen hadde gitt meg en kraftig vitamininnsprøytning».
Brysons humoristiske og lett-tilgjengelige reiseskildringer har trolig like mange fans som motstandere, men det skal uansett mye til for ikke å la seg sjarmere av den dukkehus-lignende byen på vestkanten av landet.
Albert Einstein bodde her
Bern ble grunnlagt så langt tilbake som 1191, bygd på en høyde over den hestesko-formede Aare-elven og oppkalt etter dyret som tradisjonelt ble jaktet i området.
I disse dager kommer bjørnene hovedsakelig i form av T-skjorter, gjøkur og glorete suvenir-figurer, men det er fortsatt mulighet til å se levende dyr i en egen park på østsiden av gamlebyen.
Mer berømt er tilknytningen Bern har til et av historiens største genier. Det var her Albert Einstein bodde fra 1903 til 1905, mens han jobbet på det sveitsiske patentkontoret. Fra en liten leilighet i Kramgasse, bare et steinkast unna parlamentsbygningen, produserte Einstein teorien som skulle endre måten vi oppfatter universet på for all tid – og som i 2015 fyller 100 år.
I dag er leiligheten hans et museum, en del rekonstruert som det var da fysikeren bodde her og resten viet til en mer moderne presentasjon av mannens liv og virke. Men selv her, ved byens mest berømte reisemål, blir jeg møtt med et fåtall turister, lav billettpris og en søvnig sikkerhetsvakt ved inngangsdøren. Sånn er det overalt i Bern.
- Få tips til rimelige reisemål:De billigste storbyene i høst
Det tar ikke mer enn en sjenerøs formiddag før jeg har vært gjennom størsteparten av Berns «attraksjoner». Historiemuset, en håndfull kunstgallerier, lørdagsmarkedet foran parlamentsbygningen, skamløse mengder smaksprøver i byens fantastiske sjokoladebutikker: Listen er kanskje kort, men desto mer gledesfylt og variert. Jeg vandrer til slutt vilkårlig gjennom gamlebyen, knapt mer en 20 minutters tur fra ende til ende, når etter hvert Aare-elven og følger den azurfargede strømmen tilbake til start.
Vidunderlig by for tilfeldige vandringer
Jeg ser det berømte klokkespillet som har underholdt befolkningen hver time i mange hundre år, spiser meg kortpustet på raclette og kremkake, kjøper et fonduesett jeg umiddelbart angrer på og beundrer arkitekturen Bill Bryson beskrev som «bygd for å motstå tusen jordskjelv».
«Det er en vidunderlig by for tilfeldige vandringer», skriver han entusiastisk. «Ingen motorveier, ingen kontorbygg, ingen industri – bare endeløse avenyer med vakre hjem og byparker».
Når solen er borte og lysene tennes fortsetter turen, men til forskjell fra så mange andre europeiske byer er ikke behovet der for å trekke inn i varmen. Bern har et uteliv som i beste fall kan beskrives som «begrenset» – med få barer og restauranter oppe etter midnatt.
Til tross for at over 20 år er gått, har jeg hatt omtrent samme opplevelse av Bern som Bill Bryson hadde: En doven og behagelig reise i Europas minst sannsynlige hovedstad. Og selv om boken – i likhet med resten av forfatterens mange utgivelser – har solgt som varmt hvetebrød siden publikasjon i 1991, er det derimot lite som tyder på at folk har tatt forfatteren på ordet. Til tross for økningen de siste årene, forblir Bern overraskende fri for stress, kommersialisme og turister.
I 2016 skal det mye til for å rettferdiggjøre ord som «autentisk» og «uberørt». Lille Bern, derimot, kommer nærmere enn de fleste.
