Innlegg

Kan du si litt om deg selv?
Jeg heter Julian og lager musikk under artistnavnet SENTO. Jeg er 24 år gammel, bor i Zürich, er halvt sveitsisk og halvt norsk, studerer bedriftsøkonomi og jobber som pizzabud ved siden av. SENTO har vel eksistert siden pandemien, sånn cirka.

Hvordan vil du beskrive din musikalske stil eller sjanger, og hva fikk deg til å begynne med musikk?
Generelt sett ville man kalle musikken min RnB eller Neo-Soul, men jeg har latt meg inspirere av mange ulike sjangre, som for eksempel Disco eller HipHop. Det begynte vel med at mamma sendte meg til pianoundervisning da jeg var 6 år gammel. Jeg oppdaget at jeg likte å spille alle slags instrumenter da vi hadde et band som øvde i kjelleren vår, og jeg pleide å snike meg ned og prøve meg på alle instrumentene når bandet ikke var der. Det ble en del band og prosjekter som tenåring, men SENTO ble vel egentlig født da jeg begynte å produsere musikk selv, etter gymnaset.

Hvem er dine største musikalske påvirkninger, både norske og sveitsiske, samt internasjonale artister? Hvilke kjente musikere beundrer du?
Både Bernhoft og Ylvis var jeg veldig stor fan av som barn/tenåring for å nevne et par norske, mye rock også, men den største innflytelsen hadde vel artister fra Neo-Soul- scenen i London, som Tom Misch og Jordan Rakei. Det er vel de to jeg ser opp til mest nå også. For å være helt ærlig, hørte jeg aldri så veldig mye på sveitsisk musikk …

Hvordan har din norske og sveitsiske bakgrunn påvirket musikken og din kunstneriske identitet?
Jeg tror det har hatt veldig stor innflytelse, men kanskje mer indirekte. Jeg tenker min norske bakgrunn musikalsk sett har preget meg litt mer enn den sveitsiske, siden det var det året jeg bodde i Norge at bandet øvde i kjelleren vår, og generelt kan man vel si at den delen av familien er litt mer musikalsk. Men jeg må si det at å bo i Sveits og leve i den sveitsiske kulturen førte meg i retning av den musikken jeg faktisk ville lage, fordi jeg gikk på musikklinjen på gymi og hadde en vennegjeng som hørte på veldig «nisje»-musikk, som Neo-Soul eller Underground HipHop. Så jeg tror at det er nettopp den dualiteten som bidro til hvordan musikken min høres ut, og så har det vært en veldig stor del av identiteten min som artist at jeg er halvt norsk, halvt sveitser. Det er vel kanskje litt «in» å være skandinavisk for tiden, hvis det er lov å si?

Kan du forklare din kreative prosess? Hvordan går du fra en idé til en ferdig sang?
Det er veldig ofte at den opprinnelige ideen kommer til meg helt tilfeldig, når jeg sitter på do eller venter på trikken. Den ideen pleier å være en melodi eller akkorder, og jeg må alltid ta opp et kjapt utkast med mobilen min med én gang, ellers glemmer jeg det. Så det er om å gjøre å holde fast på det, og så pleier jeg å dra til studioet for å ta opp en god demo. Det er veldig ofte at det bare er en veldig kort sang eller loop da. Deretter kommer den delen som vel er mest anstrengende, men også mest tilfredsstillende; å fylle opp resten av sangen. Det er nok den lengste delen av prosessen, og den går det mye kaffe på.

Hva har vært den største utfordringen du har møtt så langt i din musikalske karriere?
Den største utfordringen har vel vært å «stand out from the crowd» og å bli tatt seriøst som artist, siden det finnes enorme mengder musikalske talenter og prosjekter nå for tiden.

Kan du dele et øyeblikk som føltes som et gjennombrudd eller en betydelig prestasjon?
Det var i vår da jeg vant Demotape-Clinic prisen for sangen min «Impulse Control», og så ble jeg kåret til SRF3 Best Talent rett etter det. Det føltes ganske uvirkelig!

Hva er din favorittdel med å opptre live? Har du noen minneverdige opplevelser fra konsertene dine?
Det er der alt konvergerer! Å stå på scenen, spille en sang eller et album som jeg har skrevet på i ett år, er veldig tilfredsstillende. Å få live feedback på musikken min fra et stort publikum er en veldig validerende følelse, spesielt hvis de digger musikken. Men det er også verdifullt å se hvilke sanger som ikke finner noe særlig gjenklang.

Den fineste opplevelsen er når folk kommer og forteller at de elsker musikken og har vist den til alle de kjenner. Det er bare noe magisk med det å dele gleden ved musikk med andre mennesker.

Hvis du kunne åpnet en konsert for en hvilken som helst artist, hvem ville det vært?
Tom Misch eller Jordan Rakei

Hvordan ser du på den nåværende musikkindustrien i Sveits og Norge for unge artister som deg? Hvis du kunne endre noe ved industrien, hva ville det vært?
Jeg er ikke kjent med musikkindustrien i Norge, så jeg kan bare snakke om Sveits: Det er en veldig liten industri, så det finnes, heldigvis for meg, ikke tusenvis av veldig lignende artister. Ulempen med en liten bransje er heller at det er begrenset hvor langt man kan nå før man er henvist til å utvide til utlandet, ulikt USA hvor man kan bli verdensberømt innen ett land. Hvis jeg skulle forandret noe ved den sveitsiske musikkbransjen, hadde det nok vært å skaffe mer rom for soul/jazz – basert musikk, spesielt i det tysktalende Sveits. Hvis vi snakker om musikkbransjen generelt, så hadde jeg nok ønsket meg mer rettferdig utbetaling for artister fra Spotify og co.

Hvilken rolle spiller sosiale medier i ditt forhold til fansen, og hvor kan folk følge deg og finne musikken din online?
Som de fleste artister er jeg absolutt avhengig av sosiale medier for å reklamere for musikken min og konsertene mine, spesielt Instagram. I tillegg er det der fansen kan komme i direkte kontakt med meg og sende meg meldinger osv., så nesten all kontakt med artisten, bortsett fra det å lytte til musikken, skjer jo der! Jeg heter sentosounds på Instagram. Musikken min finner man på Spotify og Youtube.

Hvor ser du deg selv om fem år
Litt vanskelig og skummelt å svare på det spørsmålet, men hvis jeg ser tilbake på de siste fire årene siden jeg startet prosjektet, så håper jeg at musikken min har nådd det norske og utenlandske markedet for øvrig til da!

Hvilke råd vil du gi til unge, håpefulle musikere som nettopp har startet?
Det er vel ett og det samme rådet: Keep pushing, prøv igjen, og igjen, og igjen. Og til slutt: det er ikke alltid like morsomt, men man må gjøre endel som ikke er så gøy for å kunne gjøre de tingene som faktisk er gøye!

Er det noe annet du vil dele med våre lesere?
Tusen takk for at dere leste dette intervjuet med meg! Jeg håper dere fikk lyst til å prøvelytte til musikken min, og kanskje dere liker den, hvem vet! Hvis dere vil ha en anbefaling, hør gjerne på min nyeste EP, «Delirium».

Sento har sine to neste opptredener den 17. oktober på EXIL CLUB i Zürich og den 28. november på Mehrspur, også i Zürich.

 

 

7 Raske – en serie spørsmål til norgesvenner, nordmenn- og kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

Hvem er Sabrina?
En 37 gammel sveitsisk statsborger som ifølge familien og vennene sine er veldig opptatt av Norge og ingen blir skikkelig overrasket om Sabrinas framtida skal være i Norge. Og når hun, for en gangs skyld, ikke er i Norge, jobber hun i IT, organiserer Norgesklubbens Stammtisch i Bern og nyter de fantastiske sveitsiske fjellene – hun har til og med skrevet ei bok om flotte turer i Sveits !

Turbok – de 30 vakreste turene i sveits som man må ha gjort en gang i livet !

Hvilken forbindelse har du til Sveits?  – og til Norge ?
Jeg bor i den vakre hovedstaden Bern, men reiser med samboeren min så ofte vi kan til Norge på ferie. Siste året bodde og jobbet vi i Tromsø – for å teste ut om vi takler både mørketiden og midnattssolen. Og vi klarte det heldigvis kjempebra!

Kan du fortelle leserne våre om din jobb ?
Jeg jobber som Business Analyst for en reiseleverandør og er ansvarlig for å analysere og optimere nettsidene. Hoved-utfordringen er å formidle mellom dem som vil ha tekniske endringer på nettsider (Business) og dem som programmerer koden (IT). Sånn at alle, til slutt, forstår det samme og kundene våre er fornøyde med å bruke nettsidene.

Hva provoserer deg?
Dyreplageri – jeg forstår det ikke at mennesker ikke klarer å leve i harmoni med naturen.

Hva gjør du om ti år?
Hva jeg skal gjøre vet jeg ikke, men forhåpentligvis skal jeg gjøre det i Nord-Norge ! Jeg vil veldig gjerne bo og jobbe der oppe i noen år. Eller flytte dit for godt 🙂

Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?
Fra den daglige aspekten ville jeg si at jeg har opplevd at mye er mindre komplisert i Norge enn i Sveits (bare se på skattemelding for eksempel …).

Og hva jeg setter personlig stor pris på i Norge er at man finner veldig enkelt roen i naturen. Det er vanskeligere her i lille Sveits.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?
At grådighet ikke eksisterer som et menneskelig særpreg. Jeg er sikkert at det ville løse mange problemer i verden og at vi kunne da leve mer i fred og samme i/med naturen.

1000 takk til Sabrina!

Vi skal selvfølgelig organisere en tur i Sveits med Sabrina om ikke veldig lenge !

 

Vi inviterte til et heldags-arrangement  lørdag, 27. mai 2023, for å besøke vindistriktet i Vully, der vindyrkere åpner dørene for besøkende hele pinsehelgen. Valérie var vår guide for dagen og har valgt ut et knippe vinkjellere for oss. 

Med 152 hektar fordelt på 24 vingårder er distriktet, som ligger ved bredden av Murtensjøen, det minste, av de mest kjente sveitsiske vinregionene. Vin fra Vully lages hovedsakelig basert på vindruene Chasselas (41%), Pinot Noir (28%), Gamaret, Merlot, Pinot gris, Chardonnay samt Freiburger (Freisamer) og Traminer (Gewürztraminer).  

Vi møtte Valérie ved havnen i Murten (på fransk Morat) kl. 10.30 og tok båt over innsjøen til Môtier kl. 10.45. Turen tok ca. 23 minutter og kunne starte turen i Vully litt over kl. 11.00.

Det er mellom landsbyene Môtier og Praz at de aller fleste vinkjellerne i Vully vindistrikt befinner seg og vi var innom hele 5 vingårder.  

I Môtier besøker vi to vinkjellere; «Le Petit Chåteau» drevet av familien Simonet og «Domaine du Vieux Moulin» som drives av A. Derron & fils.  Etter vinsmakingen, ca. 11.45, tok vi en gårdsvei opp gjennom vinmarkene til grottene «Les grottes du Vully» (aka «Grottes des Roches Grises») som ligger på høyden over landsbyen Môtier. Det var en ca. 20 min. tur gjennom vinmarkene. Vel oppe ved grottene hadde vi en rastepause mens vi spiste medbrakt niste til lunsj og skravlet.  

Ca. kl. 13.45 fortsatte vi på stien som går gjennom vinmarkene sammen med Valérie som guidet oss videre til landsbyen Praz. Turen tar ca. 45 min.. I Praz var vi innom tre nye vinkjellere; “Cave Aux Hirondelles,«Domaine Chervet» drevet av Jean-Daniel et Franziska Chervet før vi avrundet turen på «Chåteau de Praz» der Marylène et Louis Bovard-Chervet feirer et jubileum på hele 400 års drift i 2023 av den familiedrevet gârden.  

Vi avsluttet turen i Praz på terrassen til Hôtel Bel Air mens vi ventet på båten til Murten/Morat, og avsluttet dagen med en “en timers” rundtur på innsjøen.  Båten stopper i Môtier, 

Foto: Maria Biaudet-Mannio.

Vi tar turen igjen til neste år. Det er ganske sikkert! 

Bare noen få dager igjen til jul – akkurat tid til den siste sorten med småkaker…

Valget falt på italienske Amaretti. Kjempegode mandelkaker, sprø utenpå og myke inni og det beste av alt er at de tar toppen 15 minutter  å lage (pluss steking) og er veldig greie når man har eggehviter til overs.

Du trenger :

  • 2 eggehviter
  • ei klype salt
  • 150 g sukker
  • 180 g finmalte mandler
  • 50 g hvetemel
  • mandel-ekstrakt etter smak (2-4 dåper)
  • melis

Eggehvitene strivpiskes med salt, ha sukkeret gradvis i og pisk til blandingen er blank og stiv

Bland mel og malte mandler og vend det inn i marengs-massen. Tilsett mandel ekstrakt og bland igjen. Deiga skal være fast. Form til kuler (ca 15 stk) med hendene eller  med 2 skjeer, vend dem forstiktig i sikta melis (eller legg kulene på plata med bakepapir og sikt melis over hvis du har det travelt)  Trykk dem litt ned på midten når du har lagt dem på plata.

Stekes pä 180°i ca 10 min, holder seg godt i tett kake-boks i et par-tre uker.

Kakene kan også lagen glutenfrie, da byttes bare melet ut med malte mandler. Konsistensen blir litt annerledes man smaken er like god.

Ha en riktig god jul alle sammen!

En serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.

1.Hvem er Blaise ? 

En fransk talende sveitser som har en 26-åring sønn og som føler seg egentlig halvt norsk selv om jeg aldri bodde i Norge …  

 2. I hvilken forbindelse er du i Sveits ?  

Jeg er født i Genève og bor i Morges. Så spørsmålet er omvendt: hvilken er mine forbindelser  til Norge? Når jeg var 11 år gammel kom jeg for første gang dit med mine forelder for å se på den norske fauna. Vi reiste på de usannsynligste steder – Røst, Værøy, Vadsø, Berlevåg – og prøvde for eksempel å se på snøugle vi forresten aldri fikk sett. Men mine «norske røtter» vokste under denne reisen: jeg ble dypt forelsket i Norge. 

Noen år senere – da jeg studerte på ETH/EPF – bestemte jeg å lære samtidig norsk. Det fant på denne tiden ingen kurs så studerte jeg svensk i 4 år. Norsk kom etterpå … Siden det øyeblikket reiser jeg vart år 2-4 ganger til Norge. 

 3. Kan du fortelle leserne våre om din jobb?  

Jeg er konsulent i transport og mobilitet og har inntil nå ledet ett transport firma som driver med spesialtransport og løfting. Min lidenskap er å flytte varer fra A til B på best mulig måte, enten det er med tog, lastebil eller båt. 

 4. Hva provoserer deg?   

Jeg er ganske positiv i naturen og blir sjeldent sint. Det som i irriterer meg mest er overgrep mot barn. 

 5. Hva gjør du om ti år? 

Vanskelig spørsmål … Jeg jobber ikke mer og nyter av livet uansett 😊: reiser oftere til Norge, oppdage resten av verden, delta i samfunnslivet og trives med menneskene jeg elsker. 

 6. Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge? 

Nordmenn er minst 20 år fram i tid om mange aspekter av det sosiale livet: likestilling mellom kviner og menn, en sunnere måte å kombinere jobb og privatliv. Dere er også mer åpne for andre. Men det finns også likheter: for eksempel tilknytning til naturen. 

 7. Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor? 

Likestilling er et veldig viktig ord for meg. Jeg hater overdreven makt i alle formen. 

 

I strålende solskinn fikk denne flotte gjengen en fin innføring i økologisk og biodynamisk vindyrkning på Domaine Château L’Évêque i Jussy ! https://www.chateauleveque.ch/

Innhøstingen av druer er en av de viktigste periodene i året på vingårdene. I år begynner innhøstinga den andre uka av september og vi er så heldige å få komme på besøk like før det braker løs.

Vi fikk smake på 7 av de 23 vinene som blir produsert på Château l’Evêque. Her blei det laga vin helt tilbake til begynnelsen av 1900 tallet, og mest sannsynlig også lenge før den tid.

Takk til Alexandre og Martine Mévaux for en hyggelig og instruktiv dag og en flott omvisning.

Vi kommer gjerne tilbake!

Norgesklubben Sveits.

 

 

 

 

I november 2017 ble vi kjent med Kenneth Blom i Bern, til neste år er han tilbake med landsering av kunstbok og til og med en film !  Vi gleder oss til gjensyn med artisten og kunsten.

Her er en lite sommerhilsen fra Fornebu der han arbeider.

 

Her kan du lese mere om kunstreren : Intervju Bindersen – 7 raske Kenneth Blom

www.kennethblom.com/

Kjære alle sammen

Dagene har endelig blitt lengre, våren er like rundt hjørnet og det ligger et løfte om sommer i luften!  Vi kan kjenne at solen begynner å varme, se at primula og krokus blomstre og at biene vender tilbake.

Det kan kanskje være vanskelig å kjenne på dette nå,  i tider der vi opplever en verdensomspennende, uvirkelig situasjon med COVID-19.  Landegrenser stenges, eventer avlyses, offentlige rom blir stengt og vår bevegelsesfrihet innskrenkes radikalt.

Dette har selvfølgelig store konsekvenser for Norgesklubbens aktiviteter. Alle arrangementer og eventer de neste ukene og måneder er avlyst og flyttet fremover i tid slik at vi holder oss innenfor sveitsiske myndigheters instrukser,  som vi klart støtter fullt. På websiden og facebooksiden vår finner du fortløpende informasjon om dette. Av de store arrangementene, kan vi nevne at Norgesdagen 2020 i Zürich er flyttet til 13.09.20 og Nordix, også  i Zürich, er avlyst i mars og neste kommende arrangement flyttet til 25. juni. Alle andre aktiviteter som sosiale treff legges på is inntil videre.

Mange av dere er bekymret over eldre foreldre og familiemedlemmer i Norge. Reiser til Norge må forskyves eller kanselleres, påsken og ferier som var planlagt må for svært mange holdes der du bor og ikke dit du ville dra. Vi opplever at planer vi hadde for fremtiden må revurderes og omlegges på svært mange områder av livet. Det kan oppleves som vondt og sårt.

Derfor er det viktig at vi nå tenker positivt, gjør det beste av situasjonen og setter søkelys på hva vi kan gjøre, ikke på de begrensninger vi er pålagt.

Ta en ekstra telefon til familie og venner, bruk mulighetene vi har med kontakt over sosiale media og e-post.
Nytt tiden du har til å få unna alt man har utsatt i en travel hverdag, kanskje er det skattemeldingen eller en kjeller som kan ryddes – godt med alt som er unnagjort! Finn fram kortspill, monopol, ludo – det er mang en stormkveld i nord og sør som har blitt til en herlig kveld på dette vis! Sving malekosten, strikk en genser, prøv deg på kjøkkenet!

Og mens vi venter på bedre tider deltar vi alle på en  folkedugnad for å begrense spredningen av corona viruset. Vi heier og hyller helsearbeiderne: tannleger, sykepleiere, ambulansepersonell og butikkarbeidere, de som sørger for at de viktigste delene av samfunnet fortsetter som før.  Vi «står han av», «står for en støyt»  slik at vi kan «reise kjerringa» til slutt. Vi kan dugnad, det ligger i den norske folkesjelen!

Jeg ønsker dere alle det aller beste og «en god helse» som vi sier her nede på kontinentet. Jeg vil gjerne avslutte med Kong Harald V sine ord til folket:

«Vi befinner oss i en situasjon som både er uvirkelig, fremmed og skremmende for oss alle. Vi kjenner verken igjen hverdagen vår eller verden rundt oss. Og fremdeles står vi bare ved begynnelsen av noe vi ikke fullt ut kjenner konsekvensene av. Uvissheten gjør oss sårbare. Alvoret gjør oss engstelige. Den nye hverdagen kan gi oss en følelse av avmakt.

Norge er kjent som et tillitssamfunn. Nå er det et særskilt behov for å vise hverandre tillit. Både til at hver og en tar ansvar for å hindre spredning av smitte. Og til at landets myndigheter tar gode og kloke beslutninger.

Mine tanker og bønner er hos dere alle nå. Hos dere som er syke og hos dere som er pårørende. Hos helsepersonell over hele landet som står på dag og natt. Hos dere som opplever økonomiske tap og frykt for fremtiden. Hos alle dere som ivaretar viktige samfunnsfunksjoner så landet vårt kan fungere. Hos alle barna – som kanskje er spesielt engstelige nå – og som vi må ta ekstra godt vare på. Og hos dere som føler på ensomheten fordi våre små og store fellesskap er midlertidig tatt fra oss

Til slutt vil jeg minne om at alle trenger litt ekstra vennlighet i denne tiden. Sammen står vi i dette. Og sammen skal vi klare å komme gjennom det som ligger foran oss.»

Beste hilsener

Beate Normann

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

Hvem er Jarle Bernhoft?  

En sjenert, men energisk fyr fra bygda i Norge, som av mystiske årsaker drar verden rundt og synger soul. Og så har jeg ambisjoner som gitarist, så det blir litt høy lyd. 

I 2015 ble du nominert for Grammy innen R’n’B for din cd “Islander”. Hvordan har det forandret livet ditt?

 Ikke så altfor mye. De månedene det var en 20% sjanse for at jeg skulle vinne greia var det litt virak, men umiddelbart etterpå var jeg jo bare en av ganske mange som ikke har vunnet, 

I motsetning til dine siste cd’er spillte du inn «Humanoid» med bandet “The Fashion Bruises”. Hvorfor det?

 Det var et bevisst valg å låte annerledes enn mainstream popmusikk, der innspillinger domineres av dataprosessering i alle ledd, også vokal. Vi ville menneskeliggjøre alt, og da ble det               naturlige valget å spille inn mest mulig live. 

 

Hva slags forhold har du til Sveits?

 Det er jo nesten som hjemme; dyrt, sært og med masse fjell. Jeg kan like det godt.!

 Spiller dere på flere plasser i Sveits? 

 Ja, vi kommer til Bern i januar, og så har jeg spilt etpar ganger i den fransktalende delen. Men det er Zürich jeg har vært i flest ganger. 

AUSTRIA/ DUNKELBUNT © Julia Wesely – bei jeglicher Veröffentlichung wird um Nennung der Bildautorin gebeten!

Hva er du mest glad for i livet ditt?

Jeg er ganske bra fornøyd med at jeg liker det jeg holder på med fortsatt. Jeg har verdens beste jobb, og elsker å bo i buss i lange strekk av gangen. Men det er bra med familien også, jeg har jo to sønner med en dame som jeg også liker veldig godt. Burde sikkert ha nevnt de først, men det er en delt førsteplass. 

Hva er du mest opptatt av for tiden – ved siden av turnéen din?

Det blir ikke så mye tid til annet enn musikk og familie, men jeg leser masse. Romaner, essays, sakprosa, nyheter, alt slukes. Og så prøver jeg å bli god til å spille slidegitar. Watch out!

Takk til deg  Jarle Bernhoft – og VELKOMMEN TILBAKE I JANUAR 

–  mere info om konserten i januar finner du på NORGESKLUBBEN SVEITS event sider. 

Foto: godkjent bruk fra Bernhof

Foto: ICON records

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

 

Hvem er :  MADCON

  • Tshawe Baqwa og Yosef Wolde-Mariam, to gutter fra Oslo men – vi er også fra Afrika, sier Yosef.  Sør Afrika, Eritrea og Ethiopia. (vi fortsetter intervjuet med bare Yosef, da Tshawe blir opptatt på annet hold).

I hvilken forbindelse er dere i Sveits? Er dere ofte her?

  • -Vi har et stødig marked i Tyskland. Østerrike og Sveits følger ofte med. Så vi spiller endel i Sveits, mindre enn jeg skulle ønske vi gjorde, fordi jeg er veldig glad i Sveits.

 

Hvor spiller dere i Sveits?

  • -Mest i Zürich men også Bern, Basel og Genève, pluss en del steder jeg ikke husker navnene på i Alpene. Laks? En av intervjuerne tenker fisk med en gang men det er altsâ Laax, langt oppe i Valais kanton.  😊- Vi har vært her endel på festivaler,  deltatt på radioeventer men holder også egne konserter.

Hva liker du best med jobben din?

  • -Det var egentlig et godt spørsmål, sier Yosef, før han tenker seg om.  – Jeg gjør jo egentlig det jeg elsker, så er det egentlig en jobb? Job and pleasure ? sier intervjueren. – Ja. Også liker jeg det at det holder meg ung. Jeg får lov til å være barn selv om jeg har tre egne barn. Jeg har fått et todelt liv hvor jeg får lov til å “Extend”  (forlenge) en alder hvor jeg ser de fleste ikke får det. Jeg kan si til kona; – Sorry, æ må jobbe! (Yosef slår over på nordnorsk 😊 )

  • Herlig! Men kor gammel e du da? spør intervjueren. Jeg fylte 40 for tre uker siden. Gratulerer med rund dag ! sier intervjueren.

Hva provoserer deg?

  • -Fordommer, intoleranse og rasisme. Over all  (engelsk) – mangel på godhet! Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Jeg ser på barnet mitt og og tenker – hvor ren og god han er i hjertet sitt! Jeg lar tankene spinne lengre – tenk at alle diktatorer engang var barn og var ren og uskyldig i hjertene sine. Jeg skjønner ikke hvordan de blir slik. Det blir jeg provosert av.

 

“jeg gjør jo egentlig det jeg elsker, så er det egentlig en jobb”

 

Hva gjør du om ti år ?

  • -Om ti år, så sitter jeg og mimrer om at jeg for ti år siden satt med noen damer på en utecafé i Luzern.

Hva opplever du som den største forskjellen mellom Norge og Sveits?

  • -Det finnes mange likheter men også noen forskjeller. Bare det at klima er slik det er nå, det gjør noe med dem. (Sveitserne altså! Vi sitter ute og det er rundt 25 grader og klokken er kl. 21.30, den 20. september). -Bare se på utsikten, Yosef slår ut med armen og viser utsikten til innsjøen med strandpromenaden foran. Man får en sånn «Riviera» følelse! (den franske altså).Sveitserne selv sier at Sveits er konservativt på mange måter. Jeg synes at Sveits er et veldig liberalt land, for eksempel vedrørende alkohol og reklame…

Om du kunne endre en ting i verden, hva ville du endre og hvorfor ?

  • -Akkurat nå er det jeg vil si veldig aktuelt, og det berører egentlig ikke meg noe videre MEN hadde jeg kunnet plassert en annen person enn Trump i det setet der… (borte). Og samtidig, om jeg fikk et valg, er det det jeg ville valgt? Kanskje jeg ville prøvd å gjøre noe som ville fått en større betydning for mennesker i verden?

Et siste spørsmål. Dere er medeiere i en spritmerkevare. En rum som kalles «Black Tears» ? Hvor får man kjøpt den?

  • -Euh,  jeg tror du kan bestille den på nettet og den er vissnok også solgt her i Sveits. Jeg vet ikke hvor, jeg bor jo ikke her!

Tusen takk til MADCON for at de er utrolig sporty og aksepeterte å gi NKS et lynraskt intervju innimellom talkshow og middag i Luzern!

Beate / Berith – Hotel Schweizerhof i Luzern

Foto : Hovedbilde ICON records, alle andre bilder : Beate / Berith