Humla suser og det blomstrer i åker og hage, gresset spirer og kirsebærtrærne blomstrer vakkert. Deilig med vår og at det spirer og gror etter nok en vinter med restriksjoner og begrensninger i pandemiens tegn. Dessverre kan vi ikke puste lettet ut og nyte en tid «post corona».
Vi opplever en absurd krig der et naboland av vårt Norge på brutalt vis har gått til angrepskrig mot Ukraina med lidelse, død og et folk på flukt fra hjem og familie som konsekvens.
Vi opplever alle usikkerhet, sinne, frustrasjon over at det i 2022 skal være mulig å handle på dette vis med de enorme globale politiske, økonomiske og maktbalanse konsekvenser denne krigen vil ha for uoverskuelig tid.
Hele Europa, EU og vesten har åpnet grensene for flyktende fra Ukraina. Det er godt, midt oppe i katastrofen, å oppleve samhold, solidaritet og en fantastisk frivillig innsats for å hjelpe millioner av mennesker som har måtte forlate alt de eier og har kjært.
Vi i styret har besluttet å støtte NRC, Flyktninghjelpen, som gjør en humanitær kjempejobb både internasjonalt og i Ukraina. Norgesklubben Sveits har støttet NCR med 1.000 Euro som er overført organisasjonen. Vi har mottatt takkebrev med informasjon om arbeidet i Ukraina. Du kan følge dette gjennom denne linken: https://www.nrc.no/
Allerde 1 april – da kjenner vi alle på at det ikke er så veldig lenge igjen til 17. MAI!! Etter to år uten festmiddag og fysisk feiring av nasjonaldagen er vi veldig glade for å kunne invitere til festmiddag både i Zurich og Genève.
Det skal bli en glede å samles til fest, synge «Ja vi elsker» og kongesangen og feire de flotte verdiene vårt Norge bygger på. (Da 17.mai faller på en tirsdag og ikke er en fridag her i Sveits, kan vi dessverre ikke tilby en markering av dagen på Nordiska Roddförening i Zürich i år, vi håper å kunne komme sterkt tilbake for familier til neste år da 17. mai er på en onsdag og de fleste barna har fri på ettermiddagen.)
Sjømannskirken i Genève har flott markering av dagen på Château de Bossey.
Følg med på nettside og nyhetsbrev for alle informasjoner om aktiviteter og eventer, vi tilbyr Stammtisch i 5 byer, foredrag og utflukter for et bredest mulig publikum og medlemmer.
Vi er veldig glade for å kunne ønske dere velkommen til hele fem Stammtisch//Table ronde i mai.
Kom og møt nordmenn, -kvinner, og norgesvenner til en uforpliktende prat i noen timer. Det er veldig nyttig om du er ny i Sveits.
Du får muligheten til å bli kjent med oss som har bodd her en stund, og som kan gi deg praktiske råd og tips om livet i Sveits.
Vi som har bodd her en stund treffer igjen gamle kjente og gleder oss også til å treffe nykommere.
Håper du har anledning til å komme. Trykk på lenken under så finner du info om treffene i :
I juni starter vi opp med treff i Zürich igjen. Her finner du informasjon: Zurich
Velkommen.
Med vennlig hilsen, Beate, Natalie, Therese i Luzern Lisa og Elisabeth i Basel Gudrid i Interlaken Blaise i Chigny Grete og Kristin i Genêve/Lausanne Hans Petter og Kirsten Marianne i Zürich
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2022/03/NORGESKLUBBENS-STAMMTISCH-MAI-5-1.png9241640Berithhttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngBerith2022-03-29 19:38:522022-04-30 20:25:03Stammtisch i mai 2022 – Interlaken, Basel, Luzern, St. Gallen og Chigny-Morges
African Sensations tilbyr ansvarlige & luksuriøse reise arrangementer for besøkende til det sørlige- og østlige Afrika.
Våre kjerneverdier er:
ansvar, arv, kultur, natur og autentisitet.
Aase og Iain er grïnderne bak reiselivsfirmaet. Aase bodde mange år i Genève, men er nå bosatt i vakre Cape Town. Iain er for øyeblikket bosatt mellom Milano og London, men har bodd i Cape Town i 5 år. Iain er på besøk så ofte han kan.
Vi besøker alle våre utvalgte destinasjoner, lodger og hotell jevnlig slik at vi vet hva vi selger til våre gjester.
Vi elsker det sørlige og østlige Afrika, og målet vårt er å skreddersy unike opplevelser som er tilpasset både dine behov, interesser og budsjett, men også ivareta destinasjonens behov: utfordringer knyttet til bærekraft, besøkskapasitet og miljø.
For mer informasjon, ta kontakt med oss via e-post:
Bare noen få dager igjen til jul – akkurat tid til den siste sorten med småkaker…
Valget falt på italienske Amaretti. Kjempegode mandelkaker, sprø utenpå og myke inni og det beste av alt er at de tar toppen 15 minutter å lage (pluss steking) og er veldig greie når man har eggehviter til overs.
Du trenger :
2 eggehviter
ei klype salt
150 g sukker
180 g finmalte mandler
50 g hvetemel
mandel-ekstrakt etter smak (2-4 dåper)
melis
Eggehvitene strivpiskes med salt, ha sukkeret gradvis i og pisk til blandingen er blank og stiv
Bland mel og malte mandler og vend det inn i marengs-massen. Tilsett mandel ekstrakt og bland igjen. Deiga skal være fast. Form til kuler (ca 15 stk) med hendene eller med 2 skjeer, vend dem forstiktig i sikta melis (eller legg kulene på plata med bakepapir og sikt melis over hvis du har det travelt) Trykk dem litt ned på midten når du har lagt dem på plata.
Stekes pä 180°i ca 10 min, holder seg godt i tett kake-boks i et par-tre uker.
Kakene kan også lagen glutenfrie, da byttes bare melet ut med malte mandler. Konsistensen blir litt annerledes man smaken er like god.
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2020/12/Capture.jpg562735Grete Scotolatihttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngGrete Scotolati2021-11-25 13:34:322021-12-30 08:55:58Amaretti – en av 7 sorter
En serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.
1.Hvem er Blaise ?
En fransk talende sveitser som har en 26-åring sønn og som føler seg egentlig halvt norsk selv om jeg aldri bodde i Norge …
2. I hvilken forbindelse er du i Sveits ?
Jeg er født i Genève og bor i Morges. Så spørsmålet er omvendt: hvilken er mine forbindelser til Norge? Når jeg var 11 år gammel kom jeg for første gang dit med mine forelder for å se på den norske fauna. Vi reiste på de usannsynligste steder – Røst, Værøy, Vadsø, Berlevåg – og prøvde for eksempel å se på snøugle vi forresten aldri fikk sett. Men mine «norske røtter» vokste under denne reisen: jeg ble dypt forelsket i Norge.
Noen år senere – da jeg studerte på ETH/EPF – bestemte jeg å lære samtidig norsk. Det fant på denne tiden ingen kurs så studerte jeg svensk i 4 år. Norsk kom etterpå … Siden det øyeblikket reiser jeg vart år 2-4 ganger til Norge.
3. Kan du fortelle leserne våre om din jobb?
Jeg er konsulent i transport og mobilitet og har inntil nå ledet ett transport firma som driver med spesialtransport og løfting. Min lidenskap er å flytte varer fra A til B på best mulig måte, enten det er med tog, lastebil eller båt.
4. Hva provoserer deg?
Jeg er ganske positiv i naturen og blir sjeldent sint. Det som i irriterer meg mest er overgrep mot barn.
5. Hva gjør du om ti år?
Vanskelig spørsmål … Jeg jobber ikke mer og nyter av livet uansett 😊: reiser oftere til Norge, oppdage resten av verden, delta i samfunnslivet og trives med menneskene jeg elsker.
6. Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge?
Nordmenn er minst 20 år fram i tid om mange aspekter av det sosiale livet: likestilling mellom kviner og menn, en sunnere måte å kombinere jobb og privatliv. Dere er også mer åpne for andre. Men det finns også likheter: for eksempel tilknytning til naturen.
7. Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?
Likestilling er et veldig viktig ord for meg. Jeg hater overdreven makt i alle formen.
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2021/08/thumbnail_Blaise-2.jpg452452Grete Scotolatihttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngGrete Scotolati2021-08-31 19:57:112022-01-30 08:16:177 raske med Blaise Hochstrasser
Sommerferieplanene blir nok også i år kortreiste for mange av oss. Og hva kan vel være bedre enn å bruke lange, late dager på å enkelt forflytte seg til nye steder og opplevelser – gjennom litteraturen?
Her deler vi som jobber i NORLA tips om et utvalg gode bøker, og ønsker både god sommer og riktig god lesning!
Ellen anbefaler:
Frode Grytten Gut, jente, juni, juli Noveller
Forlaget Oktober, 2021
Frode Grytten har skrevet nydelige noveller om bading, sommer og forelskelse! Absolutt verdt å lese (på stranda) nå i sommer.
Man angrer aldri på et bad, ei heller å lese denne boka.
God sommer!
Sommerferie er sluketid, lesetid, sommertid, badetid. Ruth Lillegraven holder deg våken enten du ligger i hengekøya eller i solsengen, og Clara Lofthus er like fengslende som skremmende i Av mitt blod, den frittstående og like vellykkede oppfølgeren til thrillerdebuten Alt er mitt.
Dette er nytelsesrik sommerlesing i et velformulert, godt språk.
Jan Erik Vold Mor Godhjertas glade versjon. Ja
Gyldendal Norsk Forlag, 1968
For ikke så lenge siden fikk jeg ny adresse: Mor Godhjertas vei. Og da måtte jeg jo skaffe meg en klassiker i norsk poesi:
Jan Erik Vold: Mor Godhjertas glade versjon. Ja.
Det er den fineste diktsamlingen jeg vet om! Livsglad, usentimental, sanselig og klok. Jeg tror ikke jeg vil si så mye mer enn det nå, bare gi dere en smakebit. Denne hyllesten til furukongler passer for eksempel så fint nå som det er sommer og vi skal gå barbeint i gresset:
Furukonglesang
Hvem vil høre
furukonglesang? Ja for furukonglesang
er en sang for den andre rasen
av ting, de vennlige små, gjerne forbisette
mennesker og ting, baktalte
unevnte, et lite slag i luften for sykkelreparatørene
melkedamene, enkeltsokkene
småskruene, de mislykkede
samleier og alle landets furukongler strødd rundt
i gresset, ja – for jeg liker furukongler,
jeg liker furukongler bedre
enn grankongler, grankongler er glatte og hengende,
strømlinjeformede, de minner om
tunge ting, ting som skal falle, kjønnsorganer og
glatt administrasjon, furukongler
minner om barkebåter, fiskedupper og små
kjønnsorganer, som hos gamle
menn – eller etter en dukkert, furukonglenes lett sprikende skjell
ligger som takstein på gamle hus, der folk
har bodd lenge og ikke akter legge nytt
tak, ikke i deres tid, glisne
rorbuer, rynkene rundt øyne som har sett mye
uten å slukne, jeg liker barken på trær, dens mangel
på mønster, flaggstenger som ikke
er nymalte, busskur
der elskende har risset sine navn, dette hjerte
med plusstegn i og den enkleste
addisjon, vårt var visket ut
sist jeg så etter (men er ikke lenger
så sikker på hvilket tre
det egentlig var), jeg brukte ingen kniv bare rød
blyant og det holder jo ikke
Dette er noe så uvanlig som en bokanbefaling av en bok jeg ikke har lest ferdig.
Helene Flood hadde en brakdebut i 2019 med den psykologiske thrilleren Terapeuten. Elskeren tegner til å være minst like spennende som forgjengeren, anslaget er lovende:
Hovedpersonen Rikke lever et vellykket vestkantliv i firemannsbolig på Tåsen i Oslo med ungdomskjæresten Asbjørn og to barn. I etasjen over bor Jørgen og Merethe med sin vakre tenåringsdatter. Idyllen på Tåsen burde være fullkommen, men forstyrres av at drepte katter dukker opp i nabolaget og skaper uhygge. Hvem kan gjøre noe sånt?
Snart skjønner leseren at Rikke og Jørgen har et forhold. En kveld Jørgen er alene hjemme, avtaler de å møtes. Rikke låser seg inn hos ham med ekstranøkkelen som ligger under blomsterpotten i trappen, men lar være å gå inn. Dagen etter ligger Jørgen død i leiligheten…
Så langt har jeg lest – og jeg fortsette så fort jeg har skrevet ferdig denne anbefalingen. God lesing!
Arne Næss Livsfilosofi
Universitetsforlaget, 1998 (nå i 3. utgave)
Filosof, fjellklatrer og miljøaktivist Arne Næss (1912-2009) var en av Norges mest innflytelsesrike intellektuelle etter den annen verdenskrig. Hans bok Livsfilosofi (1998) ble en umiddelbar salgssuksess. Det er ikke en akademisk bok, men en personlig bok om følelsene som et sentralt utgangspunkt for livet. Arne Næss ønsker å få flere mennesker til å ta retningen i sitt liv opp til vurdering og spørre: «Er det dette jeg vil? Er jeg bevisst på at det er akkurat nå jeg lever?» Han favner over mange temaer, men fellesnevneren er hvor viktig begeistring er! En klassiker til glede for nye lesere. Sitat: «Hvis du haster gjennom livet, ser du kanskje målet i det fjerne, men ikke blomstene langs veien».
Noe av det vidunderligste ved å oppdage et nytt boklig univers er å vite at denne boken ikke er slutten, det kommer flere! Jeg ble lykkelig av å vite dette da jeg bare var noen sider inn i Roy Jacobsens De usynlige, som kom i 2013 og var første bok i det som nå er blitt hetende Barrøy-serien. Siden har jeg storkost meg med de neste to bøkene om Ingrid fra Barrøy – og jeg er ikke alene, for bøkene har vekket stor begeistring blant lesere og anmeldere verden over. Første bok er solgt til 28 land, and counting!
Og det som opprinnelig skulle bli en trilogi er altså heldigvis vokst – for i fjor kom bok 4; Bare en mor. Og akkurat denne bonusen har jeg spart til sommerferien! Nå skal jeg snart helt bevisst senke lesehastigheten og nyte i langdrag å være tilbake på Barrøy, blant gamle kjente – og sikkert noen nye personligheter.
Lenge leve reise per bok!
Det ser altså ut som vi også i år må belage oss på en annerledes feiring av vår ellers så flotte nasjonaldag.
Vi gjør som i fjor – feirer sammen digitalt 0g/eller i små lag rundt om i Sveits.
Vi skal uansett holde flagget vårt høyt og gjerne kle oss i bunad, fintøy, eller kanskje sportstøy – og dra til fjells!
Kristian Erik inviterer til fjelltur søndag 16. mai, dagen før dagen- Meld deg på i lenken under.
Hvorhen vi drar i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld ved vann og fossevell…. Møter vi landet i trefarget drakt …. svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt …. Det er Norge i rødt, hvitt og blått.
Og da gjenstår det bare å ønske dere en fantastisk fin annerledes feiring 17. mai 2021.
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2021/04/9be9b7ff-bc46-44d2-84c0-3c5e1fd361ce-e1619795280576.jpg13821510Berithhttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngBerith2021-04-30 17:12:162021-05-26 08:27:02En annerledes 17. mai – igjen !
17. mai er sikkert den dagen de fleste av oss spiser, en eller flere, pølser og for noen av oss er det vanskelig å se for seg Nasjonaldagen uten.
Potetlomper er typisk norsk og egentlig veldig lett å lage. Prøv denne oppskriften fra MatPrat, du kommer ikke til å angre. Det ble fantastisk gode lomper og gav ca 12 til 14 lomper.
INGREDIENSER
1 kg potet
1 ts salt
1,5 dl hvetemel
1 dl siktet rugmel (seigle på fransk).
Hvetemel til utbaking
SLIK GJØR DU
1. Kok poteter med skallet på. Skrell dem etter koking
2. Mos potetene sammen med 1 ts salt.
3. Bland inn hvetemel og rugmel. Lompene blir harde med for mye mel.
4. Del opp i 12-14 emner som kjevles ut til runde leiver, ca. 20 cm i diameter.
5. Stek lompene i tørr stekepanne eller på takke til de er lyse, men med brune flekker. Legg lompene oppå hverandre og dekk med et håndkle eller
lignende slik at de holder seg myke og gode.
Oppskrift fra nettsiden MatPrat (Opplysningskontoret for egg og kjøtt // Opplysningskontoret for brød og korn).
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2021/04/Capture.png8771257Berithhttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngBerith2021-04-30 14:00:502021-05-26 08:27:35Aldri en 17. mai uten pølser med lomper !
En serie spørsmål til nordmenn og – kvinner som bor eller er på gjennomfart i Sveits.
Hvem er Charly? 31 år gammel fra Jessheim, Viken. Bodd 3 år I Zürich. Jeg er mamma til 2 små, reiseglad, veganer og sommer-mennesker. Trives godt både på fjellet og i byen og bruker gjerne lørdagskvelden på brettspill og rødvin med gode venner.
I hvilken forbindelse er du i Sveits ? Min store kjærlighet og mine barns pappa vokste opp her i Sveits (opprinnelig fra Tyskland) og da vi ventet vårt første barn flyttet vi sammen hit.
Kan du fortelle leserne våre om din jobb ? Er for tiden hjemmeværende med nyfødt baby, men er ellers grunnlegger og styreleder av en frivillig organisasjon (Northern Lights Aid) som bistår flyktninger og andre trengende i Kavala, Hellas. Det var i Hellas som frivillig jeg traff min kjæreste.
Hva provoserer deg? Diskriminering og mishandling.
Hva gjør du om ti år? Da har jeg (forhåpentligvis) reist jorda rundt med familien min og gjort bedrift ut av hobbyen min: gjenbruk og søm! Drømmer også om å leve i bofellesskap hvor vi er selforskynte med frukt og grønnsaker, tar vare på gamle, adopterte dyr og hvor vi deler alt av fremkomstmidler, redskaper og verktøy. Håper mest av alt at det ikke lenger er bruk for den frivillige organisasjonen jeg driver.
Hva opplever du som er den største forskjellen på Sveits og Norge? Sveits er mer multikulturelt, har varmere vær og har flere kulturelle arrangementer. Det meste passer meg midt i blinken, selv om jeg synes prisen for barnehageplass er langt mer overkommelig i Norge.
Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor? Jeg ønsker at alle mennesker blir utstyrt med rikelig empati for alle levende vesener. Jeg ser for meg at det hadde gjort godt for de fleste problemer.
Takk Charly for et sprudlende og inspirerende intervju 🙂
– vi håper å treffe deg i løpet av året !
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2021/04/Charly-1.jpg10771080Berithhttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngBerith2021-04-25 10:00:292021-05-26 08:27:487 raske med Charly
Den norske kunstmaleren Arne Borring stilte opp til intervju med Norgesklubben i hjemmet sitt i utkanten av Genève en regntung lørdag i januar. Det ble en spennende samtale som strakte seg fra barndomsminner via digital kunst til autensitet og annerledeshet.
Det blei tidlig klart for Arne at han ville bli kunstmaler. Allerede som barn var han oppslukt av å male og som 12-åring bestemte han seg for å lære seg å male, inspirert av maleren Hans Borch Breien som Arne med familie tilbragte hans barndoms somre sammen med. Etter en heller uvanlig karriere, debuterte Breien som maler etter fylte 60 år, og tiden sammen med han gjorde unge Arne betatt av annerledesheten og alle mulighetene som lå foran han. Så han begynte å male og deretter å tegne. Først på egenhånd, deretter på tegnelinjen på Oslo husflids-skole og videre på Statens kunstakademi. Etter noen perioder som musiker og håndverker har Arne malt på fulltid siden 1992.
Solsikkeåker under Jura
Men hvordan blir man egentlig kunstmaler; hvor mye kan læres og hvordan utvikler man det talentet man har fått tildelt? Det er vanskelig, sier Arne, det handler aller mest om hardt arbeid. Man må være villig til å stå i det, godta at de fleste arbeidsdager består av å ikke få til noe, men likevel være så ivrig etter å få det til at man prøver igjen og igjen med det ultimate håpet om å en dag lage et verk som virkelig blir stående.
Motivene til bildene sine finner Arne i naturen. Og til tross for at de dermed finnes omtrent overalt, går det likevel mye tid med til å lete etter nye landskaper. Noen ganger ligger de utenfor stue-vinduet og andre ganger må han langt av gårde. Enkelte ganger er det av praktiske grunner umulig å male det landskapet man har kjørt så langt for å finne. Selve inspirasjonen ligger ganske enkelt i at landskapet gir muligheten til å lage et bilde der. De siste månedene har Arne latt seg inspirere av landskaper i og rundt Genève: Genfer-sjøen med sin lett gjenkjennelige «Jet d’eau», blomster-enger i landlige omgivelser i nærliggende Ferney-Voltaire og fjellkjeden Jura, som strekker seg gjennom hele Sveits.
Solnedgang over Jura (uferding)
De fleste bildene er olje-malerier men Arne maler også en del pasteller og er blant annet signaturmedlem av Pastel Society of America. Noen portretter har det også blitt med årene, og dette er noe som han planlegger å jobbe mer med i fremtiden.
Tidligere het det seg at den kunstneriske løpebanen vanskelig lot seg tilpasse et A4 liv med lite plass for individualitet og blei derfor valgt av mennesker som på en eller måte var skadet. Dette har forandra seg, mener Arne; i dag er kunsten mer «akademisert» og strømlinje-formet. Et kunstverk kan bli rettferdiggjort av at det peker tydelig nok til teorien bak. Selv ser han på sin egen kunstform som gammelmodig; ikke bare fordi han maler figurativt og føler seg forpliktet ovenfor motivet til å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig, men også på grunn av måten å forholde seg til malerkunsten generelt.
Etter kun få måneder i Sveits har Arne allerede latt seg inspirere av landskapene i og rundt Genève. En positiv erfaring er den spontane responsen og tips om landskaper som er verdt å male han ofte får fra forbispaserende når han står ute ved staffeliet sitt. Mangt et nytt motiv er kommet til etter en liten prat med lokale mennesker.
Pandemien og har gjort det vanskelig å bli kjent med kunstner-miljøet her. Det er et savn. Ikke desto mindre er planen å holde en utstilling i Sveits og Arne er aktivt på utkikk etter et galleri i Genève-området. Om noen skulle ha et tips – send en e-post til gscotolati@hotmail.com
En utstilling vil likevel kunne finne sted i år til tross for denne vanskelige situasjonen. Utstillingen åpner i Kragerø Kunstforening, Norge, den 17. juli i sommer.
Vi ønsker Arne lykke til med videre prosjekter og takker for at han tok seg tid til å prate med oss!
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2021/02/A.BIMG-1698.jpg25773437Grete Scotolatihttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngGrete Scotolati2021-02-28 09:00:462021-10-13 20:19:37Intervju med kunstmaler Arne Borring
https://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2020/01/pexels-photo-544961.jpeg12541880Berithhttps://www.norgesklubben.ch/wp-content/uploads/2017/06/nks_weblogo.pngBerith2022-06-07 17:00:002022-05-20 13:08:00Stammtisch i Basel – vi møtes på Spale Bar, Basel – 7. juni 2022
Privat
