Hendelser

SULT utforsker grenselandet mellom frijazz, krautrock, dansemusikk og norsk folketradisjon. Folketradisjoner, fremstår SULT som et Oslo-basert band bestående av talentfulle musikere fra hele Norge. Med sinnrik bruk av live-elektronikk, ukonvensjonelle instrumenter ukonvensjonelle instrumenter og unike oppsett, kombinert med en uredd engasjement for utvikling og innovasjon, skaper de et nyansert og særegent musikalsk språk som lover herlige overraskelser. SULT har opptrådt på flere prestisjefylte festivaler og spillesteder over hele Europa og slipper sitt debutalbum i løpet av våren 2025

Translated with DeepL.com (free version)

EN:
Exploring the realms between free jazz, krautrock, dance music, and Norwegian
folk traditions, SULT emerges as an Oslo-based band comprising talented
musicians from all over Norway. With the ingenious use of live electronics,
unconventional instruments, and unique setups, coupled with a fearless
commitment to evolution and innovation, they craft a nuanced and distinctive
musical language that promises delightful surprises. SULT has performed at
several prestigious festivals and venues across Europe and will release their
debut-album during the spring in 2025


Billetter finner du HER

Den 28. mars 2025 inviterer Stadtcasino Basel til en unik konsertopplevelse med Tord Gustavsen Trio og Hildegunn Øiseth Quartet, som en del av serien Norwegian Lights. Konserten finner sted i Musiksaal, og dørene åpner kl. 18:45. Selve konserten starter kl. 19:30 og varer til ca. kl. 22:15.

Hildegunn Øiseth Quartet: Den Trondheim-baserte jazzmusikeren Hildegunn Øiseth, kjent for sitt bruk av tradisjonelle instrumenter som bukkehorn, presenterer sitt nye album Time is Coming. Med seg har hun Espen Berg (piano), Magne Thormodsæter (bass) og Per Odvar Johansen (trommer). Sammen formidler de en melankolsk nordisk stemning med teknisk briljans.

 

Tord Gustavsen Trio: Tord Gustavsen, en av Norges fremste jazzpianister, spiller med Jarle Vespestad (trommer) og Steinar Raknes (bass). Trioen har nylig utgitt albumet Opening og bringer en blanding av melodiske komposisjoner, subtile rytmer og dype emosjonelle uttrykk.

Billettene kan kjøpes via Starticket eller direkte fra Stadtcasino Basel

 

Alan Walker ved pc

Alan Olav Walker er en norsk-britisk DJ og musikkprodusent født 24. august 1997. Han vokste opp i Bergen etter å ha flyttet dit fra England som toåring. Walker begynte å lage musikk som tenåring, inspirert av EDM-artister og selvlært gjennom YouTube-tutorials. I 2014 slapp han sin første singel «Fade» under navnet DJ Walkzz. Gjennombruddet kom i 2015 med hitsingelen «Faded», som toppet listene i over 10 land. Andre kjente låter inkluderer «Sing Me to Sleep», «Alone» og «On My Way».Walker er kjent for sitt karakteristiske image med hette og ansiktsmaske på scenen. Hans logo, som består av bokstavene A og W sammenflettet, designet han selv i 2013. I 2018 ga han ut debutalbumet «Different World». Walker har oppnådd enorm popularitet på sosiale medier og strømmetjenester, med over 45 millioner YouTube-abonnenter i 2024. Han har vunnet flere priser, inkludert en MTV Europe Music Award for Best Norwegian Act. Walker fortsetter å turnere verden rundt og slippe ny musikk, inkludert albumet «World of Walker» i 2021 og «Walkerverse» i 2022.

Dobbel norsk metal: GORGOROTH + AETERNUS 

Gorgoroth er et norsk black metal-band som ble grunnlagt i 1992 av gitaristen Infernus. Bandets navn er hentet fra et mørkt sted i J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre-univers. Det legendariske bergensbandet kommer til Pont Rouge for å gi sin eneste sveitsiske konsert på årets europaturné.

Aeternus, også fra Bergen, spiller death metal og kombinerer elementer fra både death og black metal. Bandet beskriver sin musikk som dark metal, og har i løpet av årene utviklet en intens og unik lyd.

For mer informasjon: Pont Rouge

Dører: 19H00
Konserter: 19H30

Forhåndskuponger »15 ans du Pont Rouge» : 30.00 + skatt *

Forhåndssalg: 35,00 + skatt
Kveldsbilletter: 38,00

Forhåndsbilletter: 17,00 + skatt

Kveldsbilletter: 20,00

GORGOROTH + AETERNUS + DEATH RATTLE + ARCHAIC
Translated with DeepL.com (free version)

Frog Leap

YouTube-stjernen Leo Moracchioli gleder jevnlig de 4,6 millioner abonnentene på videokanalen sin «Frog Leap Studios» med metalcovere av verdenshits fra en rekke ulike sjangre. Om det er pop, rock, soul, reggae eller soundtrack-temaer, om det er klassikere eller moderne hitlåter – nordmannen har skapt sitt eget lydimperium som han hver uke gleder et globalt publikum med. Etter den siste konserten på Z7 kommer Moracchioli til Solothurn 30. mars med liveformasjonen Frog Leap, for å smadre sine metalliserte hitlister rundt ørene på oss!

I 2006 lastet multiinstrumentalisten, sangeren og produsenten Leo Moracchioli opp en video til sin nyopprettede YouTube-konto «Frog Leap Studios». Han oppnådde beskjeden suksess med albumteaseren for bandet «Lowdown». Historien gikk gjennom taket i 2013 da Moracchioli presenterte en helt egeninnspilt metalcover av Lady Gagas «Poker Face» på kanalen sin. Videoen, der Leo opptrer som et enmannsband, har siden den gang nådd 15 millioner visninger. Men det var bare begynnelsen. Til dags dato kan over 460 av musikerens coverlåter beundres på plattformen. Og nye blir lagt til hver uke. Alle videoene til sammen har for lengst passert 500 millioner visninger. Moracchioli benytter seg hemningsløst av hele musikkhistorien.

Coverraseriet hans skyr ingen midler: «House Of The Rising Sun» (The Animals), «Hurt» (Nine Inch Nails), «Eye Of The Tiger» (Survivor), «Johnny B. Goode» (Chuck Berry), «Rasputin» (Boney M. ), «Hello» (Adele), «Feel Good Inc.» (Gorillaz), «Africa» (Toto) og «Redemption Song» (Bob Marley) briljerer her i metallskikkelse, i likhet med «Pokemon»-temasangen eller soundtracket til «Ghost Busters». De mest vellykkede numrene er «Sultans Of Swing» av «Dire Straits» (40 millioner visninger) og «Dance Monkey» av «Tones And I» (41 millioner visninger). Hans cover av «Despacito» av «Luis Fonsi» nådde til og med 35. plass på den ungarske singellisten i 2017. Etter all denne suksessen ble det etterlyst liveversjoner, og Leo bestemte seg for å ta med seg studioprosjektet sitt ut på scenen. Under Frog Leap-banneret har han rocket utsolgte klubber og saler de siste årene og feiret en stor cover metal-fest med publikum på Wacken og Hellfest. Ved siden av vokalist og gitarist Moracchioli er Erik Torp på bass, Truls Haugen på trommer, sanger Hannah Boulton og strengevirtuosen Rabea Massaad, som spiller i de progressive metalformasjonene «Dorje» og «Toska» og regnes som en av de heteste gitaristene i samtiden.

Translated with DeepL.com (free version)

Frog Leap

Der YouTube-Star Leo Moracchioli im Kofmehl

Der YouTube-Star Leo Moracchioli begeistert die 4,6 Millionen Abonnenten seines Video-Kanals “Frog Leap Studios” regelmässig mit Metal-Covers von Welt-Hits aus den unterschiedlichsten Sparten. Ob Pop, Rock, Soul, Reggae oder Soundtrack-Themen, ob Klassiker oder zeitgenössischer Chartstürmer – der Norweger hat sein eigenes Sound-Imperium erschaffen, mit dem er wöchentlich ein weltweites Publikum begeistert. Nach der letzten Show im Z7 kommt Moracchioli mit der Live-Formation Frog Leap am 30. März nach Solothurn, um uns seine metallisierten Chartstürmer um die Ohren zu hauen!
Im Jahr 2006 lud der Multi-Instrumentalist, Sänger und Produzent Leo Moracchioli ein Video auf seinen neu errichteten YouTube-Account “Frog Leap Studios”. Mit dem Album-Teaser für die Band “Lowdown” erreichte er einen bescheidenen Erfolg. Durch die Decke ging die Geschichte 2013, als Moracchioli auf seinem Kanal ein komplett in Eigenregie eingespieltes Metal-Cover von Lady Gagas “Poker Face” präsentierte. Mittlerweile hat das Video, in dem Leo als One-Man-Band fungiert, 15 Millionen Views erreicht. Doch das war erst der Anfang. Bis heute sind auf der Plattform über 460 Coversongs des Musikers zu bestaunen. Und wöchentlich kommen neue dazu. Alle Videos zusammen haben die 500-Millionen-Marke längst überschritten. Moracchioli bedient sich dabei hemmungslos in der ganzen Musikgeschichte. Seine Cover-Wut macht vor nichts Halt: “House Of The Rising Sun” (The Animals), “Hurt” (Nine Inch Nails), “Eye Of The Tiger” (Survivor), “Johnny B. Goode” (Chuck Berry), “Rasputin” (Boney M.), “Hello” (Adele), “Feel Good Inc.” (Gorillaz), “Africa” (Toto) und “Redemption Song” (Bob Marley) glänzen hier ebenso im Metal-Gewand wie der „Pokemon“-Theme-Song oder der Soundtrack zu “Ghost Busters”. Die erfolgreichsten Nummern sind “Sultans Of Swing” von den “Dire Straits” (40 Mio. Views) und “Dance Monkey” von “Tones And I” (41 Mio. Views). Mit dem Cover “Despacito” von “Luis Fonsi” landete er 2017 gar auf Platz 35 der ungarischen Single-Charts. Nach all den Erfolgen wurde der Ruf nach Live-Versionen laut und Leo entschied, sein Studioprojekt auf die Bühne zu bringen. Unter dem Banner Frog Leap rockte er in den vergangenen Jahren in ausverkauften Clubs und Hallen oder feierte in Wacken und beim Hellfest mit dem Publikum eine fette Cover-Metal-Party. Neben Sänger und Gitarrist Moracchioli sind Erik Torp am Bass, Truls Haugen am Schlagzeug, die Sängerin Hannah Boulton und der Saitenvirtuose Rabea Massaad dabei, der bei den Progressive-Metal-Formationen “Dorje” und “Toska” spielt und als einer der angesagtesten zeitgenössischen Gitarristen gehandelt wird.

 

MAN LURER SELVFØLGELIG PÅ HVORFOR KINGS OF CONVENIENCE HAR BRUKT SÅ LANG TID NÅR DET GÅR 12 ÅR MELLOM TO ALBUM. VENTETIDEN ER OVER, OG KINGS OF CONVENIENCE KOMMER TIL KAUFLEUTEN I ZÜRICH I APRIL.

Når det går 12 år mellom to album, kan man lett anta at det har vært en dramatisk konflikt. Og når man hører at et album ble spilt inn over fem år i fem forskjellige byer, kan man forvente noe ekstremt komplisert, fylt med avansert produksjon og mange gjesteartister.

Men ingen av disse tingene stemmer. «Peace or Love», det fjerde albumet fra Kings of Convenience, høres like friskt ut som våren: 11 sanger om livet og kjærligheten med den forførende skjønnheten, renheten og emosjonelle klarheten man forventer fra Kings of Convenience. Det er bare slik at det å lage musikk sammen aldri har vært en enkel sak for Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye.

«Det virker selvsagt som et comeback, men det føles ikke som et comeback,» sier Eirik. «Dette var et veldig saktebrennende prosjekt. Vi har ofte lurt oss selv til å tro at vi nå vet hvordan man lager plater, men så snart vi er i studio, blir det klart at innspilling egentlig handler om å fange magi. Det er veldig, veldig vanskelig å få noe til å høres enkelt ut.»

Eirik og Erlend møttes på skolen i Bergen og spilte først sammen i rockebandet Skog før de gikk hver sin vei og dannet en duo i 1999. Med debutalbumet «Quiet Is The New Loud» fra 2001 ble de uforvarende pionerer for en ny bølge av intim, akustisk musikk. «Vi sa til plateselskapet vårt at vi trengte to uker, men det tok tre måneder, og så gikk det bare nedover,» ler Eirik. I 2004 kom «Riot on an Empty Street», og i 2009 «Declaration of Dependence».

 

Deutsch:

MAN FRAGT SICH NATÜRLICH, WARUM KINGS OF CONVENIENCE SO LANGE GEBRAUCHT HABEN WENN ZWISCHEN ZWEI ALBEN 12 JAHRE LIEGEN. DAS WARTEN HAT EIN ENDE UND KINGS OF CONVENIENE KOMMEN IM APRIL INS KAUFLEUTEN IN ZÜRICH.

Wenn zwischen zwei Alben 12 Jahre liegen, könnte man durchaus annehmen, dass es einen dramatischen Streit gegeben hat. Und wenn man erfährt, dass ein Album über fünf Jahre hinweg in fünf verschiedenen Städten aufgenommen wurde, könnte man etwas teuflisch Aufwändiges erwarten, gespickt mit ausgefallener Produktion und jeder Menge Gästen.

Aber keines dieser Dinge trifft zu. «Peace or Love», das vierte Album von Kings of Convenience, klingt so frisch wie der Frühling: 11 Songs über das Leben und die Liebe mit der verführerischen Schönheit, Reinheit und emotionalen Klarheit, die man von Kings of Convenience erwarten würde. Es ist nur so, dass das gemeinsame Musizieren für Eirik Glambek Bøe und Erlend Øye nie eine einfache Angelegenheit ist.

«Es scheint natürlich wie ein Comeback, aber es fühlt sich nicht wie ein Comeback an», sagt Eirik. «Es war ein sehr langsam brennendes Projekt. Wir haben uns oft vorgemacht, dass wir jetzt wissen, wie man Platten macht, aber sobald wir im Studio sind, wird uns klar, dass es bei Aufnahmen wirklich darum geht, Magie einzufangen. Es ist sehr, sehr schwer, etwas einfach klingen zu lassen.»

Eirik und Erlend lernten sich in der Schule in Bergen, Norwegen, kennen und traten erstmals gemeinsam in der Rockband Skog auf, bevor sie sich trennten und 1999 ein Duo gründeten. Mit ihrem Debütalbum «Quiet Is The New Loud» aus dem Jahr 2001, dessen Titel nicht zu übertreffen ist, wurden sie unbeabsichtigt zu Wegbereitern einer neuen Welle intimer, akustischer Musik. «Wir haben unserem Plattenlabel gesagt, dass wir zwei Wochen brauchen würden, und es hat drei Monate gedauert, und dann ging es nur noch bergab», lacht Eirik. 2004 erschien «Riot on an Empty Street» und 2009 «Declaration of Dependence».

 

MAN LURER SELVFØLGELIG PÅ HVORFOR KINGS OF CONVENIENCE HAR BRUKT SÅ LANG TID NÅR DET GÅR 12 ÅR MELLOM TO ALBUM. VENTETIDEN ER OVER, OG KINGS OF CONVENIENCE KOMMER TIL KAUFLEUTEN I ZÜRICH I APRIL.

Når det går 12 år mellom to album, kan man lett anta at det har vært en dramatisk konflikt. Og når man hører at et album ble spilt inn over fem år i fem forskjellige byer, kan man forvente noe ekstremt komplisert, fylt med avansert produksjon og mange gjesteartister.

Men ingen av disse tingene stemmer. «Peace or Love», det fjerde albumet fra Kings of Convenience, høres like friskt ut som våren: 11 sanger om livet og kjærligheten med den forførende skjønnheten, renheten og emosjonelle klarheten man forventer fra Kings of Convenience. Det er bare slik at det å lage musikk sammen aldri har vært en enkel sak for Eirik Glambek Bøe og Erlend Øye.

«Det virker selvsagt som et comeback, men det føles ikke som et comeback,» sier Eirik. «Dette var et veldig saktebrennende prosjekt. Vi har ofte lurt oss selv til å tro at vi nå vet hvordan man lager plater, men så snart vi er i studio, blir det klart at innspilling egentlig handler om å fange magi. Det er veldig, veldig vanskelig å få noe til å høres enkelt ut.»

Eirik og Erlend møttes på skolen i Bergen og spilte først sammen i rockebandet Skog før de gikk hver sin vei og dannet en duo i 1999. Med debutalbumet «Quiet Is The New Loud» fra 2001 ble de uforvarende pionerer for en ny bølge av intim, akustisk musikk. «Vi sa til plateselskapet vårt at vi trengte to uker, men det tok tre måneder, og så gikk det bare nedover,» ler Eirik. I 2004 kom «Riot on an Empty Street», og i 2009 «Declaration of Dependence».

 

Deutsch:

MAN FRAGT SICH NATÜRLICH, WARUM KINGS OF CONVENIENCE SO LANGE GEBRAUCHT HABEN WENN ZWISCHEN ZWEI ALBEN 12 JAHRE LIEGEN. DAS WARTEN HAT EIN ENDE UND KINGS OF CONVENIENE KOMMEN IM APRIL INS KAUFLEUTEN IN ZÜRICH.

Wenn zwischen zwei Alben 12 Jahre liegen, könnte man durchaus annehmen, dass es einen dramatischen Streit gegeben hat. Und wenn man erfährt, dass ein Album über fünf Jahre hinweg in fünf verschiedenen Städten aufgenommen wurde, könnte man etwas teuflisch Aufwändiges erwarten, gespickt mit ausgefallener Produktion und jeder Menge Gästen.

Aber keines dieser Dinge trifft zu. «Peace or Love», das vierte Album von Kings of Convenience, klingt so frisch wie der Frühling: 11 Songs über das Leben und die Liebe mit der verführerischen Schönheit, Reinheit und emotionalen Klarheit, die man von Kings of Convenience erwarten würde. Es ist nur so, dass das gemeinsame Musizieren für Eirik Glambek Bøe und Erlend Øye nie eine einfache Angelegenheit ist.

«Es scheint natürlich wie ein Comeback, aber es fühlt sich nicht wie ein Comeback an», sagt Eirik. «Es war ein sehr langsam brennendes Projekt. Wir haben uns oft vorgemacht, dass wir jetzt wissen, wie man Platten macht, aber sobald wir im Studio sind, wird uns klar, dass es bei Aufnahmen wirklich darum geht, Magie einzufangen. Es ist sehr, sehr schwer, etwas einfach klingen zu lassen.»

Eirik und Erlend lernten sich in der Schule in Bergen, Norwegen, kennen und traten erstmals gemeinsam in der Rockband Skog auf, bevor sie sich trennten und 1999 ein Duo gründeten. Mit ihrem Debütalbum «Quiet Is The New Loud» aus dem Jahr 2001, dessen Titel nicht zu übertreffen ist, wurden sie unbeabsichtigt zu Wegbereitern einer neuen Welle intimer, akustischer Musik. «Wir haben unserem Plattenlabel gesagt, dass wir zwei Wochen brauchen würden, und es hat drei Monate gedauert, und dann ging es nur noch bergab», lacht Eirik. 2004 erschien «Riot on an Empty Street» und 2009 «Declaration of Dependence».

 

Motorpsycho er et norsk rockeband fra Trondheim, dannet i 1989. Bandet består av kjernemedlemmene Bent Sæther (bass/vokal) og Hans Magnus «Snah» Ryan (gitar/vokal). Deres musikk er en unik blanding av progressiv rock, psykedelisk rock, alternativ rock og mange andre sjangre. Motorpsycho har utgitt en rekke kritikerroste album og er kjent for sine imponerende tre timers lange liveshow. Bandet har oppnådd stor anerkjennelse både i Norge og internasjonalt, og ble innlemmet i Rockheim, Norges Hall of Fame for rock, i 2014.

 

Deutsch:

Motorpsycho ist eine norwegische Rockband aus Trondheim, die 1989 gegründet wurde. Die Kernmitglieder sind Bent Sæther (Bass/Gesang) und Hans Magnus «Snah» Ryan (Gitarre/Gesang). Ihre Musik ist eine einzigartige Mischung aus Progressive Rock, Psychedelic Rock, Alternative Rock und vielen anderen Genres. Motorpsycho hat zahlreiche von Kritikern gefeierte Alben veröffentlicht und ist bekannt für ihre beeindruckenden dreistündigen Live-Shows. Die Band hat sowohl in Norwegen als auch international große Anerkennung erlangt und wurde 2014 in Rockheim, Norwegens Rock-Ruhmeshalle, aufgenommen.

 

Motorpsycho er et norsk rockeband fra Trondheim, dannet i 1989. Bandet består av kjernemedlemmene Bent Sæther (bass/vokal) og Hans Magnus «Snah» Ryan (gitar/vokal). Deres musikk er en unik blanding av progressiv rock, psykedelisk rock, alternativ rock og mange andre sjangre. Motorpsycho har utgitt en rekke kritikerroste album og er kjent for sine imponerende tre timers lange liveshow. Bandet har oppnådd stor anerkjennelse både i Norge og internasjonalt, og ble innlemmet i Rockheim, Norges Hall of Fame for rock, i 2014.

 

Deutsch:

Motorpsycho ist eine norwegische Rockband aus Trondheim, die 1989 gegründet wurde. Die Kernmitglieder sind Bent Sæther (Bass/Gesang) und Hans Magnus «Snah» Ryan (Gitarre/Gesang). Ihre Musik ist eine einzigartige Mischung aus Progressive Rock, Psychedelic Rock, Alternative Rock und vielen anderen Genres. Motorpsycho hat zahlreiche von Kritikern gefeierte Alben veröffentlicht und ist bekannt für ihre beeindruckenden dreistündigen Live-Shows. Die Band hat sowohl in Norwegen als auch international große Anerkennung erlangt und wurde 2014 in Rockheim, Norwegens Rock-Ruhmeshalle, aufgenommen.

 

Multiinstrumentalist, global popstjerne og musikalsk påtrengenhet kledd i store melodier: Aurora Aksnes. En kunstner som mener alvor, men som ikke tar seg selv for alvorlig. Ingen sjenanse, ingen skam, ingen filtre. Hun kjenner sin egen kvalitet og gjør knapt noen kompromisser, verken musikalsk, visuelt eller innholdsmessig. En av de mest fengslende live-artistene i sin generasjon, velsignet med en dynamisk tilstedeværelse, noen ganger klokkeklar, andre ganger truende kurende. Tekstene hennes tar opp samfunnspolitiske spørsmål og selvrefleksjon. En virkelig intens opplevelse venter oss på AURORAs eneste konsert i tysk Sveits i 2025.Stein

 

Deutsch:

Multiinstrumentalistin, globaler Popstar und musikalische Dringlichkeit im Kleid grosser Melodien: Aurora Aksnes.  Eine Künstlerin, die es ernst meint, sich selbst aber nicht zu ernst nimmt. Keine Scheu, keine Scham, keine Filter. Sie weiss um ihre Qualität und macht kaum bis gar keine Kompromisse, weder musikalisch, visuell noch inhaltlich. Eine der fesselndsten Live-Performer:innen ihrer Generation, gesegnet mit einer dynamischen Präsenz, mal glockenhell, mal bedrohlich gurrend. Ihre Texte thematisieren gesellschaftspolitische Anliegen und Selbstreflexion. Ein wahrlich intensives Erlebnis erwartet uns am einzigen Deutschschweizer Konzert von AURORA im Jahr 2025.