Fra www.runnersworld.no
Ultraløping er i vinden som aldri før og dette er en gren innen løping som nå er kommet for å bli. Både nasjonalt og internasjonalt er det svært høy kvalitet på det som leveres innen ultraløping, både for kvinner og menn. Og det er stadig flere som tar steget fra maraton og opp til ultra. Jan Halvorsrød er en nordmann som er bosatt i Sveits og der har han snart bodd i 20 år. Han løp sitt første maraton i 2010 og sitt aller første ultraløp i 2012. Nylig fullførte han det tøffe løpet Swissalpine K78 og jeg har tatt en prat med Jan for å bli litt bedre kjent med han.
Du har nylig gjennomført Swissalpine og det er en sterk prestasjon. Fortell litt om løpet og hvordan dette gikk?
Jeg løp Swissalpine K78 for tredje året på rad den siste lørdagen i juli. Løpet ble i år arrangert for 30. gang, noe som betyr at det er vel etablert både for sveitsere og utlendinger. Jonas Buud har med sine 8 seiere på rad sikkert gjort sitt til at løpet er svært populært blant svensker, men det er også en stor delegasjon dansker her nede hvert år.
Det løpes i forskjellige kategorier og distanser, med to forskjellige maratonløp, en 30 kilometer og en halvmaraton. De fleste løpene starter og ender i Davos og inneholder ulike løyper i de omkringliggende områdene. Den lengste strekningen (K78) inneholder to stigninger opp til henholdsvis 2500 og 2700 meter, så det er en god blanding av både høyde og underlag. Man løper både på asfalt, sti, grus og alpint terreng, som betyr mye sten, over småbekker og gjennom enkelte partier med snø.
I Biel, som ligger på grensen mellom det tysk- og franskspråklige Sveits, har man arrangert et 100 kilometers løp i over 50 år, og Biel i 2012 ble lansert som mitt første ultramål. Også her slet jeg meg i mål med store smerter, men selvfølgelig med en utrolig tilfredsstillelse etter å ha nådd målet.
Jeg løper langt for å overvinne mine egne begrensninger, både mentalt og kroppslig, men mest for å ha opplevelser. Jeg stortrives ute i naturen og løper mye heller i skogen enn på vei. Det å delta i løp gir meg også muligheten til å reise til nye steder og treffe mennesker jeg ellers ikke ville ha omgått gjennom jobben. Det er med andre ord flere grunner til at jeg liker å løpe langt.
Du bor i Zurich og har gode treningsmuligheter. Hvilke områder rundt byen og utenfor liker du å løpe i?
Når jeg går ut kan jeg enten løpe oppover eller nedover, men finner flate partier for eksempel rundt Zürichsjøen. Fra jobben har jeg ca 15 minutter før jeg kommer meg til Uetliberg, som er det høyeste punktet på knappt 800 moh rundt byen. Her løper jeg som regel opp en til to ganger i uken. Dessuten liker jeg å løpe langs åskammene på begge sider av sjøen, siden det gir meg både skog, høydemeter og muligheten til å finne et tog tilbake dersom jeg løper fra A til B og ikke en rundløype…
Les hele artikkelen på www.runnersworld.no
