Tale til Norgesklubben Sveits – 40 år

Kjære alle sammen, kjære venner av Norgesklubben Sveits,

I kveld feirer vi noe helt spesielt. Ikke bare et jubileum, men en historie – en historie om fellesskap, om frivillighet, om identitet og om en norsk kultur som har funnet sitt andre hjem her i Sveits.

For 40 år siden, i 1986, satt 48 nordmenn i Zürich og innså at de måtte ta saken i egne hender. De hadde mistet muligheten til å fly billig hjem med charter – og dermed ble «Norgesklubben Zürich» født. Men som så ofte i livet: Det som starter med en praktisk nødvendighet, vokser gjerne til noe mye større. Og det gjorde det.

Disse 48 kjente hverandre godt. De hadde allerede tradisjoner – 17. mai-middager, taler, studentmiljøet ved ETH. Men nå fikk fellesskapet en ramme, en struktur og en identitet. Og det ble starten på en reise som skulle vare i tiår.

Fra Zürich til hele Sveits

I 2013 tok klubben et stort steg: Den ble Norgesklubben Sveits. Det krevde mot, visjon og en leder som kunne bære ansvaret. Beate Normann gjorde nettopp det. Med dedikasjon og organisatorisk kraft ledet hun klubben inn i en ny tid – og satte et av de tydeligste fotavtrykkene i klubbens historie.

I dag teller klubben 580 medlemmer og administrerer en database på over 1000 kontakter. Og alle arrangementer er åpne – både for medlemmer og norgesvenner. Det er slik fellesskap vokser.

Norgesklubben vår gir et rikt og mangfoldig tilbud

Gjennom årene har klubben utviklet et imponerende spekter av aktiviteter:

Tradisjonelle feiringer som 17. mai, julebord og skreiaften
Stammtisch i 12 byer – fra Chur til Genève
Trollklubben for barn
Litteraturkvelder på Kunsthaus Zürich
«Norske dager i Genève»
Business-arrangementer i samarbeid med nordiske handelskamre
Foredrag, turer, apéroer og nettverksmøter

Dette er ikke bare arrangementer. Det er møteplasser. Det er broer mellom mennesker. Det er små stykker Norge – midt i Sveits.

Norgesklubben vår er et fellesskap som bærer seg selv

Klubben er som en vakker and på vannet: På overflaten glir den rolig og elegant – men under vann jobber et helt team av frivillige intenst. Flere personer i og rundt styret bidrar. Det er dette arbeidet som gjør klubben levende.

Og det er dette som skiller en klubb fra en løs gruppe mennesker: kontinuitet. Når ildsjeler flytter, står klubben igjen. Nye tar over. Nye ideer vokser frem. Nye generasjoner finner sin plass.

Vi har en norsk identitet – i sveitsisk hverdag

Mange av oss er godt integrert i Sveits. Noen har sveitsisk statsborgerskap, andre deltar i lokalpolitikk eller sivilforsvar. Vi er verdensborgere – men vi er også norske. Og Norgesklubben har vært et sted hvor denne identiteten kan få leve, vokse og deles.

Her møtes nyankomne og etablerte. Her møtes familier, studenter, næringslivsfolk, kulturinteresserte og norgesvenner. Her er det plass til både barnehage og handelskammer, både julekos og faglig påfyll.

Vi har tradisjoner som binder oss sammen

En av de vakreste tradisjonene er julaften i Zürich – en fullsatt kirke, en norsk høytid uten sjømannsprest, men med varme, fellesskap og musikk. I mange år ledet av Terje Riise, som ble hedret med St. Olavsmedaljen. I dag videreført av Eva Helene Røse Ilardi. Norgesklubben har alltid støttet denne tradisjonen – økonomisk og praktisk.

Og 17. mai? Den feires i Zürich ved sjøkanten og med festmiddag i byens vakreste sal hos Zunfhaus zur Zimmerleuten– og samtidig i Genève på Chateau de Divonne. Det er Norge i Sveits, i to byer, på samme dag.

Fra vikinglogo til moderne identitet

Klubben har også utviklet sitt visuelle uttrykk. Først en viking med flagg, deretter «Binders’n» med de to lands kartprofil fra 1994, til dagens flotte logo skapt av Ronny Ellefson i 2014. Den bærer vi nå som en pin – på hjertesiden.

Norgesklubben vår har endret seg – fordi verden har endret seg

Mye er annerledes enn i 1986:

Vi trenger ikke medlemskap for å fly billig
Vi kan lese norske aviser online hver dag
Vi kan følge Stortinget direkte online og på TV
Vi er ikke lenger en isolert koloni i utlendighet

Men én ting er uforandret: Behovet for fellesskap. For å møtes. For å dele kultur, språk og tradisjoner.

Norgesklubben vår er avhengig av frivillighetens kraft

Klubben lever fordi mennesker gir av sin tid. Fordi noen sier: «Ja, jeg kan holde en tale.» «Ja, jeg kan arrangere en kveld.» «Ja, jeg kan bidra.»

I en tid der mange spør: What’s in it for me? – trenger vi mennesker som spør: Hva kan jeg bidra med?

Det er de som bærer klubben. Det er de som gjør at vi står her i kveld.

Avslutning

I Peer Gynt blir Peer spurt: «De er jo norsk?» Han svarer: «Af Fødsel, ja! Men Verdensborger af Gemyt.»

Slik er det for oss også. Vi er verdensborgere – men Norge bærer vi i hjertet.

Derfor: En stor takk til alle som har bidratt – styremedlemmer, frivillige, redaktører, støttespillere og ildsjeler. Takk for 40 år med fellesskap, kultur og glede. Og takk til alle som gjør Norgesklubben Sveits til det den er i dag.

HURRA for Norgesklubben Sveits – og for alle dere som gir den liv!

Terje I. Wølner-Hanssen, juni 2026