Kritikeren Tore Næss skriver: Arne Borring insisterer på å bære med seg staffeli og malesaker ut i vær og vind, og der ute står han og maler på det lerretet som senere skal bli et ferdig maleri, ofte måneder i strekk, sommer som vinter. Han satser på å skape en tredimensjonal gjengivelse av det firedimensjonale tid-rommet han står i, og utover det gjør han få anstrengelser for å kommunisere noen refleksjoner over maleriet som medium i selve maleriet. Med denne praksisen er hans nærmeste allierte i norsk kunsthistorie å finne blant friluftsmalere som Kitty Kielland, Harriet Backer og Fritz Thaulow i andre halvdel av det nittende århundre. Han forholder seg simpelthen til sitt eget håndverk, samt det motiv han av ulike grunner velger å male, og ikke til alle mulige utenom-praktiske krav i forhold til hva kunsten skal måtte innfri.
Selv sier Arne: Jeg maler landskaper som har et potensiale i seg til å bli et maleri. Mens fotografiet gjengir virkeligheten bit for bit, gjengir jeg opplevelsen av å være til stede i landskapet. Derfor blir jeg spesielt glad når noen kjenner seg igjen i et landskap hvor de aldri har vært. Maleprosessen handler i stor grad om å rydde i kaos, det er forbløffende anstrengende, ofte viser det seg umulig, men når det fungerer gir det en stor, stor glede.
Arne Borring er født 1956 i Bærum.
Han har studert ved Statens Kunstakademi. Han arbeider for det meste med landskapsmaleri, i olje på lerret eller pastell på papir.
I perioden 2019-23 har han bodd i Sveits. Norgesklubben gjorde et intervju med ham i januar 2021.
Nå oppsummerer han arbeidene fra denne perioden, sammen med et stort antall malerier fra Norge, i en stor utstilling.
*****
EN: The critic Tore Næss writes: Arne Borring insists on carrying his easel and painting materials with him out in all kinds of weather, and he stands outdoors, painting on the canvas that will later become a finished painting, often for months on end, summer and winter. He aims to create a three-dimensional rendering of the four-dimensional time-space in which he stands, and beyond that he makes little effort to communicate any reflections on the painting as a medium in the painting itself. With this practice, his closest allies in Norwegian art history can be found among plein air painters such as Kitty Kielland, Harriet Backer and Fritz Thaulow in the second half of the nineteenth century. He simply relates to his own craft, as well as the motif he, for various reasons, chooses to paint, and not to all possible non-practical demands of what art should be.
Arne himself says: I paint landscapes that have the potential to become a painting. While photography reproduces reality bit by bit, I reproduce the experience of being present in the landscape. That is why I am especially happy when someone recognizes a landscape where they have never been. The painting process is very much about clearing chaos, it’s amazingly exhausting, often it proves impossible, but when it works
it gives great, great joy.
Arne Borring was born in 1956 in Bærum, Norway. He has studied at the Norwegian Academy of Fine Arts. He mostly works with landscape paintings, in oil on canvas or pastel on paper. In the period 2019-23, he has lived in Switzerland. Norgesklubben had an interview with him in 2021.
Now he summarizes the work from this period, together with a large number of paintings from Norway, in a major exhibition.
Vernissage torsdag 16. november kl 18-20:30
Åpent fredag 17. november kl 13-20
Åpent lørdag 18. november kl 12-17
Åpent søndag 19. november kl 12-17
