Filmforedrag av Philipp Cottier
Av Søren Bjønness
Hva skal du i sommer?
Philipp og hans hustru Marielle, deres 3 døtre og 2 venner fra det franske seilermiljøet i La Rochelle valgte sommeren 2013 å følge sitt forbilde Roald Katamaranen «Libellule» i pakkis, 2013

Amundsen og seile gjennom Nordvestpassasjen. Før det hadde de vært igjennom lang planlegning og mye forberedelser. Som Harald Maag sa innledende, Philipp har nok et eventyrgen som han har utlevd på atskillige reiser til fjerne strøk. Denne reisen var nok den mest utfordrende fram til nå.

Spennende var også hans innledende spørsmål til publikum: «Hvem her seiler?» (noen, 1/5 av tilhørerne), «Hvem har vært i Arktis?» (noen færre enn det igjen), «Hvem har seilt i Arktis?» (ingen). Hvis han holder dette foredraget for sveitsere, har de fleste ikke engang hørt om Nordvestpassasjen.

Farkosten deres for dette eventyret heter Libellule og er en 47 fots katamaran, bygget for å seile i Karibien. Det er den første katamaranen som har passert Nordvestpassasjen, og den var forsterket med tykkere baug, forsterkninger i skroget og kraftigere ror for denne utfordrende turen.

Vi har jo hørt mye om klimaforandringene og at man snart kan navigere rundt Nordpolen isfritt om sommeren. Det er noe i det hvis man tar været og ismengden i gjennomsnitt over de siste årene, men i 2013 var det faktisk like mye is som når Amundsen seilte igjennom i perioden 1903-06. I følge inuittene, de lokale eskimoene, hadde det ikke vært så mye is på 30 år. Dette gjorde seilingen gjennom den labyrinten pakkisen er, til en riktig utfordring. De ble flittige lesere hver dag av iskart, som blir oversendt elektronisk fra meteorologistasjonene i dette øde landskapet.

De startet i hovedstaden Nuuk i Grønland med bra vær og store forventninger. Der ble de medbragte kajakkene, vindsurfebrettene og dykkerutstyret fremdeles flittig brukt. Etterhvert som de kom lenger vestover i Kanada og Alaska, ble været dårligere og mer utfordrende. Det ble så ille at de nesten måtte gi opp og på grunn av truende is nødt til å snu. Isbryteren «Henry Larsen», oppnevnt etter en norsk utvandrer til Kanada som gjorde mye for å åpne Nordvestpassasjen, hjalp dem i siste liten i Bellotstredet med en trasé gjennom den verste isen (kun 100 m til åpen sjø igjen på vestsiden). Reisen gikk videre vestover forbi Gjøa Haven, Beaufort Havet, Bering stredet til Nome i Alaska. Alt i alt ble det 4000 sjømil eller 7500 kilometer, hvorav ca. 50% ble seilt, mens resten var for motor. Bare 5 av 12 fritidsseilere som prøvde seg i 2013 kom igjennom og i mål.
Desto lenger vest de kom, desto mer amerikanisert var eskimoene. På Grønland opplevde de ekte inuitt-idyll, slik Philipp så det, mens bebyggerne i Kanada var blitt plassert unaturlig langt nord for å markere territorium, og i Alaska tok amerikanske livs- og matvaner fullstendig over.

De hadde flere back-up planer, skulle de bli utsatt for en ulykke eller noe ikke gå som planlagt. Heldigvis var de ikke nødvendige, selv om det ble noen frostskader i båten som var laget uten altfor mye isolasjon.

Foredraget var spennende og underholdene med en proff selvlaget film, hvor vi fikk øvet fransk-kunnskapene våre (tysk undertittel).

Etter fullendt gjennomseiling seilte båten Libellule videre forbi Aleutene til Hawaii og er nå på vei tilbake til Europa etter å ha passert Ildlandet, sydspissen av Sydamerika, for nye dyster.

Har vi vekket oppdagelseslysten i deg nå? Hvor skulle du dra hen i sommer, sa du?
Takk til Generalkonsul Harald Maag for organisering, lokaler og apéro etterpå til dette fine arrangementet.