7 raske: Alexandra Solheim

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.

Jeg er en filosofistudent og holder på med masteravhandlingen om Michel Foucault og menneskerettigheter. Med interesse for kunst og kultur, går mye av fritiden min på å utforske kunstmuseer, gallerier og forestillinger. Det er vel i Norgesklubben jeg kan skryte av at jeg har brodert min egen bunad, og ellers liker jeg å gjøre kreative ting på fritiden. Forøvrig går jeg fjellturer, og jeg gleder meg til å gå turer i Alpene så snart snøen smelter.

Nå er jeg praktikant for FN-delegasjonen i Genève. Ettersom filosofi er et såpass teoretisk fag, er det lurt å ha praktiske erfaringer. Man kan vel si jeg er i Genève for å lære hva det vil si å jobbe i utenrikstjenesten.

Foto: Alexadra Solheim

Praktikantenes arbeidsoppgaver er blant annet å rapportere fra forskjellige møter, ha ansvar for publisering på sosiale medier og skrive nettsaker. En stor utfordring i starten var å pugge alle forkortelsene som blir brukt. En annen utfordring er å oversette engelske uttrykk og offisielle titler til norsk. Heldigvis deler praktikantene kontor, så vi har hverandre å støtte oss til. Det er høyt tempo og mye å gjøre, samtidig som vi får god oppfølging. Arbeidsområdet mitt er humanitære spørsmål, med fokus på flyktninger og migrasjon. Det er spennende å ta del i internasjonale forhandlinger og utformingen av Den globale flyktningplattformen, som er på agendaen denne våren.

Hykleri, lite vilje til å minske klimaendringene, menneskerettighetsbrudd, usjenerøse eller frekke mennesker eller når noen sniker i køen. Det er i det hele tatt mye som provoserer meg.

Jeg har nok ikke en detaljert plan for de neste ti årene. Jeg ønsker å være åpen for nye muligheter og impulser. Det eneste jeg krever at det er en jobb jeg brenner for og som motiverer meg.

For å unngå å høres ut som en deltaker på en skjønnhetskonkurranse, skal jeg ikke si fattigdom. Plastforsøpling og psykiske lidelser som forekommer hyppig i vestlige land er to ting som jeg gjerne kunne endret på. Det første fordi vi har produsert plast i flere tiår uten å ha forstått konsekvensen av det, og nå lider naturen av vår egen uvitenhet. Det andre fordi vi materielt har ressurser til å oppnå høy livskvalitet, men så ender vi opp med å ha en mer ulykkelig hverdag enn personer som tapte ”velferdslotteriet”.

Foto: B.L.