Foto: Ola Sæther

7 raske: Nora Sveaass

,
Foto: Ola Sæther

En serie spørsmål til nordmenn og -kvinner som bor, er innom eller på gjennomfart i Sveits.


Hvem er : Nora Sveaass?

  • Hun er en ganske engasjert psykolog som liker å ta faget nye veier og delta i en del sammenhenger der hun må strekke seg litt ekstra – samtidig som har hun stor tro på betydningen av et psykologisk perspektiv og erfaringsbakgrunn innen det hun setter høyest, nemlig menneskerettighetsarbeid. Nora har alltid likt seg i sammenhenger der hun møter mennesker fra ulike deler av verden. Det kan nok ha sammenheng med at hun tilbragte store deler av barn- og ungdomsår i Brasil der hennes far arbeidet i nesten 30 år, og der hun gikk på internasjonal skole. Samtidig elsker hun norsk natur, særlig begeistret for å ligge i båt langs sørlandskysten og fiske – og lage fiskemåltider etterpå til familie og venner. Hun er gift, har en sønn og to bonusdøtre, er musikkglad og føler seg privilegert som har fått arbeide med saker som hun brenner for og som kanskje kan gjøre en bitte liten forskjell.

I hvilken forbindelse er du i Sveits?

  • Nå er jeg der som medlem av FNs underkomitee for forebygging av tortur, som er etablert i forbindelse med tilleggsprotokollen til Torturkonvensjonen. Det som ble så spennende for meg var at jeg ble valgt inn i underkomiteen etter 8 år i Tortur komiteen – og har dermed fått arbeide med dette viktige og dystre tema fra ulike perspektiver i FN systemet. Men har tidligere vært ansatt som hjelper på gamlehjem for eldre og blinde i Ecublens, ikke langt fra Lausanne, og vært student i Zürich –men dette var i studietiden og nå ca 45 år siden.

Kan du fortelle leserne våre om din jobb?

  • Min «daytime job» som det heter i dag er på Universitetet i Oslo, ved Psykologisk Institutt der jeg underviser studenter som om kort tid blir ferdigutdannede psykologer. Jeg har i hovedsak vært opptatt av psykologisk arbeid med flyktninger, mye av tiden har jeg vært klinisk psykolog, og dermed er min oppmerksomhet knyttet til dette med flukt, tap og traumer, i særdeleshet tortur. På UiO underviser jeg i familieterapi og arbeid i førstelinjetjenesten. Viktige områder.
  • Så jeg legger stor vekt på å formidle kunnskap om og forståelse av menneskerettigheter og psykologi, og forsker og skriver mye om dette. I fjor skrev jeg, sammen med Elisabeth Gording Stang, en bok, «Hva skal vi med menneskerettigheter?» som var skrevet med tanke på helse og sosialpersonell. Jeg tok også i sin tid initiativ til å etablere et menneskerettighetsutvalg i Norsk Psykologforening, som jeg stadig leder. Utover dette tar jo FN arbeidet mye tid. Komiteen jeg nå er medlem av har tre ukelange møter i Geneve hvert år – men den viktigste del av jobben er besøk i feltet – det vil si besøk i de land som har ratifisert OPCAT og til steder der mennesker er frihetsberøvet, det vil si, fengsler, sykehus, interneringssteder for flyktninger osv. Ofte veldig tøffe forhold og en kommer nært på mange tragiske skjebner. Og dette gir vi tilbakemelding om til statene, og følger opp med rapporter og kontakt. Vi tror det nytter å gjøre dette – og stadig flere land slutter opp om konvensjonen, nå sist Australia.

Hva provoserer deg ?

  • Urettferdighet og undertrykking gjør meg sint og fortvilet. Likeledes likegyldighet til det som skjer rundt oss. Så vil jeg ta med sløsing, meningsløst forbruk og velstandslands kasting av mat og helt brukbare saker og ting. Det er noen gap i verden som er utrolig provoserende – og blindhet for dette og manglende vilje til å gjøre noe mer det, synes jeg er utrolig provoserende. Tilslutt – og helt diskret – verdensledere som sier tøvete ting om livsviktige saker, gjør meg søvnløs.

Hva gjør du om ti år ?

  • Dyrker urter hjemme på gården på Modum, leser noen av de bøkene jeg ikke har fått lest men som ligger klart til lesing i store hauger. Håper også jeg er farmor (er i dag lykkelig bonusmormor til 4). Kommer neppe til å legge menneskerettighetsarbeid fra meg og håper både å kunne veilede studenter og forskere, skrive og snakke om dette tema.

Hvis du kunne endret én ting her i verden – hva ville det vært og hvorfor?

  • Fattigdom og matmangel ødelegger livene til så alt for mange, og hindrer barn en god utvikling og hindrer voksne i å kunne leve alminnelige liv og bruke sine potensialer. Til tross for mange og viktige tiltak for å sloss mot verdens fattigdom, er det ennå svært langt igjen. Avstanden mellom rik og fattig er for stor – og i dag vet vi at de som sliter mest med fattigdom og sult vet mye om de store forskjellene – og de vet også ofte at de har rettigheter men erfarer ikke dette i praksis. Dette kan føre til håpløshet, apati men også til sinne og protest. Vi fortsette å gjøre noe med og styrke innsatsen og viljen til å bekjempe fattigdom og store sosiale forskjeller.

Tre ord som beskriver Sveits, sett fra ditt ståsted

  • Utrolig vakkert, et land som er veldig internasjonalt og veldig lokalt på samme tid og med svært dårlig havutsikt.

Tusen takk  til Nora Sveaass for at hun ville dele litt av sin hverdag med Norgesklubbens lesere!

/by

Dronningen av Vufflens-le-Château

,

Det er liksom noe majestetisk over henne. Når man møter Anne Christin Ganshof skjønner man raskt at dette er en dame som vet å sette seg i respekt. Hun er diplomatisk, saklig og objektiv men likevel utpreget hjertevarm og menneskelig – en typisk folkets dronning på ekte norsk vis!

Og det er akkurat det hun er – folkevalgt tre ganger på rad som ordfører i den lille pittoreske kommunen Vufflens-le-Château som i disse dager feirer innbygger nummer 900 og befinner seg et par vinranker ovenfor tettstedet Morges ved Genèvesjøen.

Norge har godt rykte på seg for å være et rettferdig og etisk samfunn og det var helt klart til fordel for meg.

I 2006 gikk hun inn i historieboken som landets første kommuneordfører uten sveitsisk pass, og Anne Christin er overbevist om at hennes norske opprinnelse bidro positivt til valget:

«Man velges ikke etter politisk parti men basert på erfaring, kompetanse og personlighet. Norge har godt rykte på seg for å være et rettferdig og etisk samfunn og det var helt klart til fordel for meg.»

Anne Christin på sitt kontor i kommunehuset

Desto mer skuffende syns hun derfor det er at Norge ikke tillater dobbelt statsborgerskap for på det punktet er Anne Christin helt klar:

«Psykologisk er alle innforstått med man trenger sterke røtter for å kunne bygge seg opp som person. I dagens samfunn, hvor man oppfordres til å reise ut og høste internasjonal erfaring, og det blir mer og mer vanlig å gifte seg og stifte famille utenlands, syns jeg det er veldig unaturlig og urettferdig at man ikke får beholde begge passene. Jeg er derfor veldig takknemlig for å bo på et sted hvor jeg likevel har visse rettigheter på kommunalt nivå. Det er nemlig ikke mange kantoner i Sveits hvor dette er mulig så, i denne forstand, viser Vaud betydelig åpenhet.»

Hvis ikke jeg hadde været ordfører så hadde jeg sikkert vært president i den lokale fotballklubben isteden!

I forhold til Norge er Sveits føderalt og derfor mer desentralisert hvilket betyr at kommunene har stor kompetanse innen viktige fagområder som skolebygninger, sosialt, drikkevann og kloakk, osv. Ordføreren er personlig ansvarlig på papiret men alle avgjørelser må tas av flertall i kommunestyret på fem personer som også er folkevalgt. For å kunne få gjennom det du vil må du derfor ha god kunnskap om de forskjellige sakene og være flink til å argumentere.

Norgeskubben Sveits syns nok dette kommune våpenet fortjener en liten fornorskning…

«Jeg har alltid vært veldig interessert i samfunnsspørsmål og likt å debattere så det er nok en del av min personlighet. Hvis ikke jeg hadde været ordfører så hadde jeg sikkert vært president i den lokale fotballklubben isteden!» ler Anne Christin.

Da er det selvfølgelig heller ingen overraskelse at den meget romantiske historien som førte Anne Christin til Sveits begynte med en heftig debatt på Goethe-Instituttet i Tyskland for 30 år siden. En intetanende Herr Dr. Kraus hadde nok en finger med i spillet da han uthevet Anne Christin og hennes fransk-sveitsiske klassekamerat som et typisk eksempel på to personer som absolutt ikke burde gifte seg! Siden den gang har de holdt sammen og paret har idag tre kjekke voksne barn.

I politikken er Anne Christin klart preget av sin norske arv. Spesielt stolt er hun av å ha tatt initiativ til å starte kantine på den lokale skolen til stor glede for alle yrkesaktive foreldre. Dessuten har hun også sørget for at kommuneadministrasjonen i Vufflens-Le-Château er blitt fullt digitalisert og til og med kan glimre med sin egen offisielle facebook side.

Det er helt unikt å kunne få se innenfra hvordan ting styres og jeg har veldig mye glede av a møte så mange interessante mennesker med forskjellig bakgrunn.

For tiden jobber hun 80% og de fleste ordførerpliktene finner sted på sen ettermiddag og kveld. I tillegg til ukentlige kommunestyremøter deltar hun på en rekke forsamlinger over fagområder hvor Vufflens-le-Château samarbeider med nabokommunene. I travle perioder hender det derfor at Anne Christin er på farten nesten hver eneste kveld.

På hjemmefronten har dette ført til at hun har måttet løsne litt på dronningnykkene og la mannen steppe in og gjøre ting på sin måte, men det opplever hun heldigvis også bare som en positiv erfaring.

«Jeg pleier å si at dette er min fritidshobby. Det er helt unikt å kunne få se innenfra hvordan ting styres og jeg har veldig mye glede av a møte så mange interessante mennesker med forskjellig bakgrunn. Det er nok det jeg kommer til å savne mest den dagen jeg går av,» smiler Anne Christin til slutt.

Som den dyktige og lidenskapelige politikeren hun er virker det derimot ikke som om den dagen kommer så snart. Hvis Norge nå bestemmer seg for å åpne for dobbelt statsborgerskap vil det forøvrig også bli mulig for Anne Christin å engasjere seg både på kantonalt og føderalt nivå.

Da skal det sannelig bli spennende å se hvor hun ender opp!

Den pittoreske lille vinlandsbyen Vufflens-le-Château ved Genèvesjøen feirer i disse dager innbygger nummer 900

/by

Vegard Knudsen – Elsker konkurranse

Binders’n møter Vegard Knudsen for et kort intervju i Lausanne:

Kan du fortelle litt om deg selv, hvem er du?

Vegard: Jeg er aktiv Oslo gutt på 35 år som har vært i Sveits nå i 4 år. Oppveksten i Oslo var veldig moro, og jeg vokste opp på Ris/Slemdal hvor man har kun 10 minutter opp til Tryvann Vinterpark som mange vil si var min beste venn. 30 timer ble lagt igjen hver uke om vinteren der oppe, og videre så reiste jeg på konkurranser hver weekend hele vinteren.

Som 15 åring flyttet jeg hjemmefra til Hovden i Setesdal for å kombinere skole med 100% satsing på og bli en av de beste alpinistene i verden.

Jøsses, det hørtes spennende ut, var du langt unna toppen?

Vegard: Ja, jeg vil si jeg var langt unna toppen hvis man ser på de aller beste i verden. Man trenger gjerne flere år for å komme helt frem til å vinne verdenscuprenn om man i det hele tatt klarer å være 1% av de som slår igjennom. Jeg er tilnærmet like gammel som Aksel L. Svindal og konkurrerte mye med ham i tenårene og vil si jeg hadde en god del renn der jeg slo ham, før han ble forrykende god og hadde sitt gjennombrudd. Men for meg så har denne oppveksten gitt så utrolig mye, man trener og trener massive mengder, og disse rutinene, målsetningene og fokuset man må ha gir en masse fine egenskaper med inn i studielivet og voksenlivet.

Har du noen resultater å skryte av?

Vegard: Eeeeh, vel, ja jeg har vært Nr. 2 i junior NM i utfor 99 & slalom 01 .  1. plass i NM windsurfing freestyle 09 & 1. plass i Norgescup freestyle windsurf og 3. plass i NM wave windsurfing 2013.

Har du bodd andre steder i utlandet annet enn Sveits?

Vegard (trekker på smilebåndet og forteller med stor entusiasme om et 3 år student opphold i Perth, Western Australia): He-he, ja takk for det spørsmålet. Rett etter jeg la alpinskiene på hylla så jeg en fantastisk mulighet. Lånekassen på den tiden gav gode stønader til å studere i Australia, og i om at jeg hadde lagt bak meg 180 dager på ski hvert år byttet jeg ut det med 200 vind & soldager i året. I Perth så kunne man fokusere på studier som første prioritering og holde treningsformen på ettermiddagene. Det var nettopp her jeg fant ut at jeg kunne bruke mye av idretts- bakgrunnen min til å lære windsurfing, husk at det blåser hver dag i Perth fra oktober – april. Og dette er blitt en stor lidenskap for meg i senere tid.

Du tok Bachelor i Public Relation & Marketing?

Vegard: Ja stemmer, jeg studerte PR & marketing; det var utrolig morro. Jeg har alltid vært engasjert i produkter, tjenester og hvordan man kombinerer dette sammen i forhold til kommunikasjon. Alt vi gjør hver dag er jo kommunikasjon i form av tegn og utrykk. For å fenge andre rundt deg, så er det nettopp kommunikasjonen man bruker, og lære mer om hvordan selskaper utfører sine PR & markedsførings strategier er moro.

Etter så mange år med konkurranser i barndommen, konkurrerte du også i windsurfing?

Vegard: Skulle ønsker jeg kunne svare nei her, men etter noen år i Australia ble jeg med på noen lokale konkurranser for morroskyld, og når jeg kom tilbake til Norge ble jeg Norgesmester i freestyle windsurfing & en 3. plass i wave (altså bølgeridning). Jeg elsker konkurranse, og man har det så moro i konkurranse-miljøer dette er positivt å være en del av. Det å bli bedre gir masse drivkraft.

Hvorfor bor du i Sveits da, kjærligheten?

Vegard: Ja helt riktig, min spanske kone som jeg traff i Norge fikk jobb i Sveits, og jeg tok sjansen og ble med henne på veien. Og det er jo så fint her så man kan ikke klage mye på å bo her, sett bort i fra at det ikke blåser så mye… Men man finner masse vind i Frankrike.

Jobber du her i Sveits, og med hva?

Vegard: Ja, jeg har jobbet 2 år i kanton Zug innenfor reisebransjen. Nå er jeg direktør for markedsføring og salg i et Norsk produksjons selskap for plastikk korker. Vi har en patentert sports kork til vannflasker, som vi pusher rundt i verden og det er veldig spennende. Min rolle er å skape mer promotering & øke salget igjennom våre salgskanaler samt direkte møtevirksomhet rundt om i verden. Ellers bor jeg i Rolle (Rock ‘n Rolle), og trives kjempegodt her i Sveits.

Idrett vs jobb, hvordan opplevde du det den forandringen?

Vegard: Takk for spørsmålet, det er jo en ganske stor omstilling akkurat det, men igjennom studietiden så har man mange år til å være dedikert og konsentrert som er en myk oppvarming til arbeidslivet. For min del så har det vært til god hjelp i arbeidslivet å ha en topp-idretts bakgrunn. Dette i form av drivkraft, motivasjon og hele tiden kjempe for å beholde en slags vinnerskalle. Som barn/ungdom i idrett lærte jeg at ved å terpe mye på det man trener på, så blir man dyktig, og dette er det samme i arbeidslivet. Det du fokuserer og gjentar ofte blir man en mester i, og drivkraften av å skape et godt arbeidsteam gjør at en kan finne en pilar å strekke seg etter, så blir teamet til slutt dynamitt såfremt man finner navigasjonspilaren i selskaps-strategien. Så for å avslutte så er det helt fantastisk her i Sveits, fin kombinasjon mellom jobb, familie og fritid. Innsjøene er jo også fantastiske så vi er veldig heldige som kan bo her!

Les flere artikler i Binder’n

/by

Bernt Ola Volungholen – Papageno fra Hedemark

,

Bernt Ola kommer fra Vallset på Hedmark som har gjort mye for Bernt Ola. Det skal vi være glade for. For noen år siden arrangerte Operaklubben tur til Hamar hvor siktemålet var å få med seg en dag i Flagstad-festivalen.

Read more
/by

Lisa Knatterud Wold – Viktig og motiverende arbeid

Skrevet av Natalie Ehrensberg

Lisa Knatterud Wold jobber i hele verden, bor litt i Norge og litt i Sveits. Et uvanlig liv. Hun forteller Binders, hva hun holder på med.

Lisa, hva er det egentlig du jobber med?

Lisa: Jeg er ansatt i en avdeling i Leger uten grenser som jobber med arbeidsvilkårene til lokalt ansatte i alle prosjektland. Leger uten grenser sitt kontor i Norge koordinerer dette arbeidet i alle Leger uten grensers prosjektland. Jeg reiser til forskjellige prosjektland for å få oversikt over lokal økonomisk kontekst og arbeidsmiljølovgiving og innhenter informasjon fra andre humanitære organisasjoner om hvilke arbeidsvilkår og lønninger de tilbyr til sine lokalt ansatte, for å sammenligne med det vi tilbyr.

Det høres litt tørt ut?

Lisa: Jeg gjør også intervjuer med lokale sykehus og lokale organisasjoner. Det er viktig for Leger uten grenser ønsker å være en ansvarlig arbeidsgiver og det er dermed nødvendig å ha oppdatert informasjon om hvert enkelt prosjektland, for å sørge for at de lokalt ansatte får gode og riktige arbeidsvilkår. De fleste prosjektene til Leger uten grenser ansetter flere hundre ansatte i ulike stillinger; alt fra sjåfør, vakt, regnskapsmedarbeidere, sykepleiere og leger, til renholdsarbeidere. Jeg er i tillegg internasjonal valgobservatør sendt ut fra NORDEM, Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter, og er på korttidsoppdrag for å observere valg for OSSE eller EU.

Hva slags utdannelse må man ha for en slik jobb?

Lisa: Jeg har studert sosiologi og geografi og har en master i utviklingsgeografi med fordypning i miljø, ressurser og utvikling, Jeg jobbet tre måneder med feltarbeid i Zambia under masteroppgaven. Du har en krevende jobb, der du reiser mye og bor i land i vanskelige situasjoner.

Hvorfor valgte du denne jobben?

Lisa: Jeg jobbet tidligere flere år med forvaltningsrevisjon i Riksrevisjonen, som også var veldig interessant og lærerikt, men jeg ønsket å prøve å jobbe i humanitær sektor, og spesielt i Leger uten grenser som jeg hadde et veldig godt inntrykk av som en seriøs og målrettet aktør. Jeg er ofte 6-8 uker i felt om gangen og det er tid nok til at jeg får anledning til å både lære litt om hvert enkelt land, lære om Leger uten grenser sitt arbeid og å bli kjent med mange både lokalt og internasjonalt ansatte. Jeg synes arbeidet til Leger uten grenser er veldig viktig og motiverende og jeg trives veldig godt i organisasjonen.

Av og til er du i Sveits. Hva slags forbindelse har du til Sveits?

Lisa: Samboeren min Christian Hokstad Pedersen jobber som Group Controller i XXL Sport og Villmark, som åpnet et lite kontor i 2013 i Root. Det er for tiden fem nordmenn som er ansatt ved kontoret, som er lokalisert på D4 i Root. Christian flyttet til Luzern sommeren 2015 og jeg er her så ofte jeg kan når jeg ikke er på jobbtur, her trives vi veldig godt.

Og hvor er du når er på jobb?

Lisa: Jeg har jobbet i Jordan, Bangladesh, India, Tajikistan, Usbekistan, Ukraina, Armenia og Nigeria.

Hvor farlig er det? Er redsel et viktig tema?

Lisa: Leger uten grenser er svært opptatt av sikkerhet og har til enhver tid en sikkerhetsansvarlig ved hvert kontor som skal vurdere risiko og briefe de ansatte om sikkerhetsrutiner og planer. Dette kan være regler angående hvor man kan oppholde seg, hvilke plasser man skal unngå, når man må være hjemme på kvelden og regler for å rapportere om hvor man er. Det er viktig å være komfortabel med det oppdraget og landet man skal reise til på forhånd og man skal ha anledning til å sette seg inn i kontekst og sikkerhetsrutiner på forhånd. I noen prosjektland er det såklart høyere risiko enn andre, men jeg har ikke selv opplevd noe jeg har vært ukomfortabel med eller redd for.

Hvordan greier du å koble av når du er ute i feltet?

Lisa: I felt bor jeg ofte i leilighet sammen med noen av de andre internasjonalt ansatte. Da lager vi ofte mat sammen, prater mye, ser på film og trener. Hvis vi har anledning til det, går vi gjerne turer ute og utforsker lokalmiljøet. Da jeg var i Tajikistan hadde vi mulighet til å reise på dagstur i helgene, og jeg var på skitur i fantastiske fjell sammen med en gjeng sveitsere som også jobbet i hovedstaden Dusjanbe. Jeg holder meg også oppdatert på hva som skjer hjemme og leser norske nettaviser for å koble av…

Les hele intervjuet i seneste utgave av Binders’n

/by

En norsk ultraløper med adresse i Sveits

Fra www.runnersworld.no
Ultraløping er i vinden som aldri før og dette er en gren innen løping som nå er kommet for å bli. Både nasjonalt og internasjonalt er det svært høy kvalitet på det som leveres innen ultraløping, både for kvinner og menn. Og det er stadig flere som tar steget fra maraton og opp til ultra. Jan Halvorsrød er en nordmann som er bosatt i Sveits og der har han snart bodd i 20 år. Han løp sitt første maraton i 2010 og sitt aller første ultraløp i 2012. Nylig fullførte han det tøffe løpet Swissalpine K78 og jeg har tatt en prat med Jan for å bli litt bedre kjent med han.

 

Du har nylig gjennomført Swissalpine og det er en sterk prestasjon. Fortell litt om løpet og hvordan dette gikk?

Jeg løp Swissalpine K78 for tredje året på rad den siste lørdagen i juli. Løpet ble i år arrangert for 30. gang, noe som betyr at det er vel etablert både for sveitsere og utlendinger. Jonas Buud har med sine 8 seiere på rad sikkert gjort sitt til at løpet er svært populært blant svensker, men det er også en stor delegasjon dansker her nede hvert år.

Det løpes i forskjellige kategorier og distanser, med to forskjellige maratonløp, en 30 kilometer og en halvmaraton. De fleste løpene starter og ender i Davos og inneholder ulike løyper i de omkringliggende områdene. Den lengste strekningen (K78) inneholder to stigninger opp til henholdsvis 2500 og 2700 meter, så det er en god blanding av både høyde og underlag. Man løper både på asfalt, sti, grus og alpint terreng, som betyr mye sten, over småbekker og gjennom enkelte partier med snø.

I Biel, som ligger på grensen mellom det tysk- og franskspråklige Sveits, har man arrangert et 100 kilometers løp i over 50 år, og Biel i 2012 ble lansert som mitt første ultramål. Også her slet jeg meg i mål med store smerter, men selvfølgelig med en utrolig tilfredsstillelse etter å ha nådd målet.

Jeg løper langt for å overvinne mine egne begrensninger, både mentalt og kroppslig, men mest for å ha opplevelser. Jeg stortrives ute i naturen og løper mye heller i skogen enn på vei. Det å delta i løp gir meg også muligheten til å reise til nye steder og treffe mennesker jeg ellers ikke ville ha omgått gjennom jobben. Det er med andre ord flere grunner til at jeg liker å løpe langt.

Du bor i Zurich og har gode treningsmuligheter. Hvilke områder rundt byen og utenfor liker du å løpe i?

Når jeg går ut kan jeg enten løpe oppover eller nedover, men finner flate partier for eksempel rundt Zürichsjøen. Fra jobben har jeg ca 15 minutter før jeg kommer meg til Uetliberg, som er det høyeste punktet på knappt 800 moh rundt byen. Her løper jeg som regel opp en til to ganger i uken. Dessuten liker jeg å løpe langs åskammene på begge sider av sjøen, siden det gir meg både skog, høydemeter og muligheten til å finne et tog tilbake dersom jeg løper fra A til B og ikke en rundløype…

Les hele artikkelen på www.runnersworld.no

/by

Erlend Tvinnereim – Operasanger i Sveits

,

Han står i strålende solskinn på et utsiktspunkt i St-Cergue i de sveitsiske Jura-fjellene. Under ham ligger det velkjente tåketeppet som en tjukk, grå masse over Lac Léman, mens Mont Blanc reflekterer nysnøen på den andre siden av tåkehavet. Fjellene frister, men arbeidet kaller… Det er lørdag ettermiddag og sceneprøver på Rossini`s; Guillaume Tell på Grand Théâtre de Genève. Til meget unorsk arbeidstid går prøvene til kl. 22.30 denne lørdagen. Dette er en av operahverdagens sider, men samtidig er en av de spennende tingene at det knapt finnes hverdager i denne bransjen.

Erlend Tvinnereim er en 34 år gammel opera- og konsertsanger fra Bergen. Det kanskje få i det norske miljøet vet er at han allerede er veletablert på sveitsiske konsertscener og operahus. De siste årene har han frilanset, hovedsakelig i Nord-Europa, med varierende opptredener fra Tromsø til Hanoi. Studietiden i Sveits ble viktig for å etablere kontakter i det sveitsiske musikklivet, hvor han fortsatt har sin base. Den unge sangstudenten kom til Sveits i 2006 for å videreutvikle sangferdighetene sine hos en anerkjent professor på Musikkhøgskolen i Zürich (ZHdK), men tilfeldighetene ville ha det til at han ble godt etablert på det sveitsiske markedet og ikke minst at han fant seg en kvinne fra Bern. Slik ble det som kun var ment å være et toårig studieopphold til en tiårs-periode.

I sesongen 2008-2009 var han ansatt ved det internasjonale Operastudioet på Theater Basel. Som ung praktikant i solist-ensemblet fikk han der sine første profesjonelle erfaringer fra en anerkjent operascene med gjeste-sangere, dirigenter og regissører av topp internasjonalt kaliber. Dette ble utvilsomt døråpneren for en videre sangkarriere. Han har siden gjestet ved flere anledninger i Basel, Theater St.Gallen og Grand Théâtre de Genève, hvor han denne sesongen er ansatt som solist i fire ulike operaproduksjoner.

Foruten konserter og operaroller fordyper han seg gjerne i Lied-repertoaret, med en ekstra forkjærlighet Edvard Griegs sanger. Han har et spesielt forhold til komponisten som vokste opp kun få minutter fra hans barndomshjem og hans første studieår på Grieg-Akademiet i hjembyen Bergen. Innimellom gjør han også oppdrag for ulike organisasjoner og firmaer når han er tilgjengelig i Sveits.

Av fremtidige opptredener i Sveits nevnes Juleoratoriet av Bach i St.Gallen 19.-20. Desember, Händels Te Deum samt to nykomponerte konsertverk sammen med rapperen Greis i KKL Luzern 16.januar. Deretter synger han rollen som Oronte i Händels Opera Alcina som åpner det nye Opéra des Nations i Genève i Februar 2016. Til påsketider blir det dessuten Bachs Johannespasjon i Luzern, tittelrollen i Händels Belshazzar i Tonhalle Zürich og Solomon med Musikkollegium Winterthur.

Dette sier pressen om Tvinnereim:

Neue Zürcher Zeitung
„Der Tenor Erlend Tvinnereim hat als Evangelist die Rezitative farbig dramatisiert und jedem Satz eine andere Nuance gegeben. Seine prächtige Tenor-Arie wurde zur einem der Höhepunkte“

Opera-Online.com
„.. le jeune Erlend Tvinnereim est un pêcheur de charme“.
Le Pêcheur (Ruodi) in Guillaume Tell at Grand-Théâthre de Genève.

St.Galler Tagblatt
„…doch für barocke Stimmpracht steht vor allem der Tenor Erlend Tvinnereim mit lyrisch hellem Timbre“.

Mer informasjon om Erlend Tvinnereim og detaljer rundt opptredener finnes på: www.tvinnereim.com

/by

Norsk kor i Geneve

,

Bor det en liten sangfugl i deg, kan du jo ta kontakt med det norske koret i Geneve. Selv om det kalles norsk kor er det sangere fra over alt. Kommunikasjon går på engelsk. De øver hver onsdag fra 20.00 til 22.00. Koret ble startet 1998 og blir idag dirigert av Steve Dunn.

Les mer

Kontakt: Jens Vigen

/by

Ca. 80 Nordmenn jobber ved CERN

CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) er en internasjonal forskningsorganisasjon som er eid av 21 medlemsland hovedsakelig fra Europa. Norge har vært medlem av organisasjonen siden laboratoriet ble etablert i 1954. CERNs virksomhet er konsentrert rundt partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi og omfatter verdens største forskningssenter innen disse fagområdene. Senteret ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike, nær flyplassen i Genève. Verdens største partikkelakselerator Large Hadron Collider (LHC) er en del av forskningsinfrastrukturen. Akseleratoren ligger i en 27 km lang tunnel rundt 100 m under bakken. Tilknyttet akseleratoren er det fire store detektorer som heter ATLAS, CMS, ALICE og LHCb. Partikkelakselerator ble ferdigstilt og tatt i bruk til vitenskapelige eksperimenter i 2008.

Nordmenn ved CERN

I alt har CERN 2600 ansatte og rundt 6500 forskere fra 500 universiteter og forskningsinstitutter som oppholder seg på CERN fulltid eller deltid. Totalt arbeider det omtrent 80 nordmenn ved CERN. 13 av disse er ansatt, de øvrige er studenter og forskere fra Norge.

Årlig betaler Norge medlemskontingent på ca tohundre millioner kroner, eller ca 2,5% av CERNs budsjett. I tillegg finansierer Forskningsrådet følgeforskning, forskning som skal bidra til at Norge får best mulig utnyttelse av medlemskapet ved CERN. Universitetene finansierer dessuten sine forskere som oppholder seg ved CERN i kortere eller lengre perioder.

Mer om Cern

/by

Alltid klar for en utfordring

,

Av Therese Rønning Moser

ThereseNavn: Therese Rønning Moser
Alder: 41
Født i: Oslo
Bodd i Sveits: siden oktober 2004
Gift: med Roger Moser
Barn: Hedda 11 år og Ella 9 år
Web: thenorwegianhausfrau.com, theresehausfrau.com

Når en flytter utenlands, får en sjansen til å definere mye i livet sitt på nytt. Noen ganger er valgene gjort bevisst ut ifra nettopp muligheten til å tenke nytt, og andre ganger blir en presset til å tenke nytt ut ifra begrensninger som oppstår.

Da jeg og min sveitsiske mann bestemte oss for å flytte til Sveits, etter fem års samliv i Oslo, hadde jeg en betingelse, og den var at jeg skulle ut i fast arbeid – slik jeg hadde hatt i Oslo. Det viste seg å bli svært vanskelig. Vi flyttet til Luzern i 2004 med en datter, Hedda, på nesten to år og etter kort tid kom Ella.

Jeg er utdannet web programmerer og fant raskt ut at kvinner med småbarn ikke var kriterier arbeidsgivere her nødvendigvis så etter. Etter et svært lite motivert forsøk på å være fulltids Hausfrau måtte jeg tenke nytt og startet webmagasinet «Mamizeit – for International Women in Switzerland». Dette ga meg seks spennende år hvor jeg kunne lære om og formidle sveitsisk familiepolitikk og hverdagsliv til det internasjonale miljøet i hele Sveits. I Luzern og Zug hadde vi også månedlige barseltreff som vi kalte Mamicafé.

En av mine faste spalter i webmagasinet tok for seg de kulinariske opplevelsene dette flotte landet har å by på. Jeg har alltid likt å lage mat og gleden over lett tilgang til friske, lokale produkter gjorde at interessen min vokste til å bli en stor lidenskap. Da jeg steg ut av Mamizeit trengte jeg en ny utfordring og i 2012 ble The Norwegian Hausfrau født. Et nettstedet hvor jeg får delt min lidenskap for mat. Det går mye tid på kjøkkenet til å kreere egne oppskrifter og å blogge om disse på engelsk og norsk, men kanskje det artigste jeg får gjøre er å arrangere kokke-kvelder for andre.

I to år nå har jeg tilbudt Cooking Parties i Veriset sitt Show Room i Root og i restaurant Kostgeberei i Luzern. Disse kveldene er åpne for alle, og det er gjerne 10-15 personer med bakgrunn fra hele verden som kommer sammen for å lage og nyte en tre retters meny med passende gode viner. Vi lager god mat og treffer nye venner.

Jeg er opptatt av å bruke sesongens produkter og må jo si at butikkene og mat-markedene her i Sveits ikke gjør dette vanskelig. Gledeligvis.

Har du gebursdag eller vil finne på noe annerledes med ”gjengen” hjelper jeg gjerne til. Du kan ha et Cooking Party i ditt eget kjøkken og jeg kan bringe alt dere trenger for en vellykket kveld. Kommende kokke-kvelder blir annonsert på thenorwegianhausfrau.com, og mens du vurderer om dette er noe for deg kan du jo prøve denne asparges suppen med laks som var en av rettene vi lagde sist gang.

En Guete!

 

Aspargessuppe med ovnsbakt laks

Hovedrett til 4 personer.

 

Hva du trenger:

  • 25 g smør
  • 1 ss olje, vegetabilsk
  • 350 g asparges
  • 3 sjalottløk, hakket
  • 2 hvitløksbåter, hakket
  • 1 håndfull frisk spinat, revet i mindre biter
  • 700 ml grønsaksbuljong
  • 400 g laks
  • 200 g St. Agur eller annen blåskimmelost.
  • Salt
  • Pepper
  • Baguette

 

Hva du gjør:
Forvarm stekeovnen til 200˚C over – og undervarme (velger du varmluft må temperaturen senkes til 180˚C). Ta frem laksen, legg på et bakebrett og strø over litt salt. La laksen steke i ovnen i 16 – 18 minutter. Mens laksen er i ovnen lager du suppen:

Varm opp grønsaksbuljongen.

Knekk av bak-endene på aspargesen og kast i søpla. De er trådete og blir vanskelige å tygge gjennom. Kutt av tuppene og oppbevar disse til senere. Midt-delen kan kuttes i mindre biter og settes til side.

Varm opp (litt over middels varme) olje og smør til det skummer i en suppekjele. Tilsett aspargestuppene og la dem surre fem minutter i smøret. Ta dem ut av kjelen og sett til side. Ha løk, hvitløk og de mindre midt-bitene av aspargesen i kjelen. La de surre i 5-10 minutter mens du rører sakte. Tilsett spinat, rør igjen og hell over den varme buljongen og la alt få et oppkok. Ha blandingen over i en blender (eller bruk en stavmikser rett i kjelen) og purer blandingen til den får en jevn konsistens. Skyll ut små-rester fra suppekjelen og ha tilbake på varm plate. Hell suppeblandingen over i kjelen. Smak til med salt og pepper – vær generøs med krydderet. 10

Hvis suppen har blitt for tykk kan du gjerne ha i litt vann. Fyll suppeboller med den ferdige suppen. Dekorer med fem-seks små biter av blåskimmel ost, asparges- tuppene og topp det hele med laksebiter. Server med en gang og sett en kurv med oppskåret baguette på bordet.

 

TIPS:
Bytt sjalotten med purre og aspargesen med brokkoli i vinter- månedene. Forvarm suppebollene for bedre å holde på matens varme. Prøv gjerne en god Chasselas eller Heida vin til denne suppen.

/by