Kan du si litt om deg selv?
Jeg heter Julian og lager musikk under artistnavnet SENTO. Jeg er 24 år gammel, bor i Zürich, er halvt sveitsisk og halvt norsk, studerer bedriftsøkonomi og jobber som pizzabud ved siden av. SENTO har vel eksistert siden pandemien, sånn cirka.

Hvordan vil du beskrive din musikalske stil eller sjanger, og hva fikk deg til å begynne med musikk?
Generelt sett ville man kalle musikken min RnB eller Neo-Soul, men jeg har latt meg inspirere av mange ulike sjangre, som for eksempel Disco eller HipHop. Det begynte vel med at mamma sendte meg til pianoundervisning da jeg var 6 år gammel. Jeg oppdaget at jeg likte å spille alle slags instrumenter da vi hadde et band som øvde i kjelleren vår, og jeg pleide å snike meg ned og prøve meg på alle instrumentene når bandet ikke var der. Det ble en del band og prosjekter som tenåring, men SENTO ble vel egentlig født da jeg begynte å produsere musikk selv, etter gymnaset.

Hvem er dine største musikalske påvirkninger, både norske og sveitsiske, samt internasjonale artister? Hvilke kjente musikere beundrer du?
Både Bernhoft og Ylvis var jeg veldig stor fan av som barn/tenåring for å nevne et par norske, mye rock også, men den største innflytelsen hadde vel artister fra Neo-Soul- scenen i London, som Tom Misch og Jordan Rakei. Det er vel de to jeg ser opp til mest nå også. For å være helt ærlig, hørte jeg aldri så veldig mye på sveitsisk musikk …

Hvordan har din norske og sveitsiske bakgrunn påvirket musikken og din kunstneriske identitet?
Jeg tror det har hatt veldig stor innflytelse, men kanskje mer indirekte. Jeg tenker min norske bakgrunn musikalsk sett har preget meg litt mer enn den sveitsiske, siden det var det året jeg bodde i Norge at bandet øvde i kjelleren vår, og generelt kan man vel si at den delen av familien er litt mer musikalsk. Men jeg må si det at å bo i Sveits og leve i den sveitsiske kulturen førte meg i retning av den musikken jeg faktisk ville lage, fordi jeg gikk på musikklinjen på gymi og hadde en vennegjeng som hørte på veldig «nisje»-musikk, som Neo-Soul eller Underground HipHop. Så jeg tror at det er nettopp den dualiteten som bidro til hvordan musikken min høres ut, og så har det vært en veldig stor del av identiteten min som artist at jeg er halvt norsk, halvt sveitser. Det er vel kanskje litt «in» å være skandinavisk for tiden, hvis det er lov å si?

Kan du forklare din kreative prosess? Hvordan går du fra en idé til en ferdig sang?
Det er veldig ofte at den opprinnelige ideen kommer til meg helt tilfeldig, når jeg sitter på do eller venter på trikken. Den ideen pleier å være en melodi eller akkorder, og jeg må alltid ta opp et kjapt utkast med mobilen min med én gang, ellers glemmer jeg det. Så det er om å gjøre å holde fast på det, og så pleier jeg å dra til studioet for å ta opp en god demo. Det er veldig ofte at det bare er en veldig kort sang eller loop da. Deretter kommer den delen som vel er mest anstrengende, men også mest tilfredsstillende; å fylle opp resten av sangen. Det er nok den lengste delen av prosessen, og den går det mye kaffe på.

Hva har vært den største utfordringen du har møtt så langt i din musikalske karriere?
Den største utfordringen har vel vært å «stand out from the crowd» og å bli tatt seriøst som artist, siden det finnes enorme mengder musikalske talenter og prosjekter nå for tiden.

Kan du dele et øyeblikk som føltes som et gjennombrudd eller en betydelig prestasjon?
Det var i vår da jeg vant Demotape-Clinic prisen for sangen min «Impulse Control», og så ble jeg kåret til SRF3 Best Talent rett etter det. Det føltes ganske uvirkelig!

Hva er din favorittdel med å opptre live? Har du noen minneverdige opplevelser fra konsertene dine?
Det er der alt konvergerer! Å stå på scenen, spille en sang eller et album som jeg har skrevet på i ett år, er veldig tilfredsstillende. Å få live feedback på musikken min fra et stort publikum er en veldig validerende følelse, spesielt hvis de digger musikken. Men det er også verdifullt å se hvilke sanger som ikke finner noe særlig gjenklang.

Den fineste opplevelsen er når folk kommer og forteller at de elsker musikken og har vist den til alle de kjenner. Det er bare noe magisk med det å dele gleden ved musikk med andre mennesker.

Hvis du kunne åpnet en konsert for en hvilken som helst artist, hvem ville det vært?
Tom Misch eller Jordan Rakei

Hvordan ser du på den nåværende musikkindustrien i Sveits og Norge for unge artister som deg? Hvis du kunne endre noe ved industrien, hva ville det vært?
Jeg er ikke kjent med musikkindustrien i Norge, så jeg kan bare snakke om Sveits: Det er en veldig liten industri, så det finnes, heldigvis for meg, ikke tusenvis av veldig lignende artister. Ulempen med en liten bransje er heller at det er begrenset hvor langt man kan nå før man er henvist til å utvide til utlandet, ulikt USA hvor man kan bli verdensberømt innen ett land. Hvis jeg skulle forandret noe ved den sveitsiske musikkbransjen, hadde det nok vært å skaffe mer rom for soul/jazz – basert musikk, spesielt i det tysktalende Sveits. Hvis vi snakker om musikkbransjen generelt, så hadde jeg nok ønsket meg mer rettferdig utbetaling for artister fra Spotify og co.

Hvilken rolle spiller sosiale medier i ditt forhold til fansen, og hvor kan folk følge deg og finne musikken din online?
Som de fleste artister er jeg absolutt avhengig av sosiale medier for å reklamere for musikken min og konsertene mine, spesielt Instagram. I tillegg er det der fansen kan komme i direkte kontakt med meg og sende meg meldinger osv., så nesten all kontakt med artisten, bortsett fra det å lytte til musikken, skjer jo der! Jeg heter sentosounds på Instagram. Musikken min finner man på Spotify og Youtube.

Hvor ser du deg selv om fem år
Litt vanskelig og skummelt å svare på det spørsmålet, men hvis jeg ser tilbake på de siste fire årene siden jeg startet prosjektet, så håper jeg at musikken min har nådd det norske og utenlandske markedet for øvrig til da!

Hvilke råd vil du gi til unge, håpefulle musikere som nettopp har startet?
Det er vel ett og det samme rådet: Keep pushing, prøv igjen, og igjen, og igjen. Og til slutt: det er ikke alltid like morsomt, men man må gjøre endel som ikke er så gøy for å kunne gjøre de tingene som faktisk er gøye!

Er det noe annet du vil dele med våre lesere?
Tusen takk for at dere leste dette intervjuet med meg! Jeg håper dere fikk lyst til å prøvelytte til musikken min, og kanskje dere liker den, hvem vet! Hvis dere vil ha en anbefaling, hør gjerne på min nyeste EP, «Delirium».

Sento har sine to neste opptredener den 17. oktober på EXIL CLUB i Zürich og den 28. november på Mehrspur, også i Zürich.